I går, lørdag 11. februar gikk den fjerde landsomfattende protesten i år, med kanskje over to millioner demonstranter mot pensjonsreformen som president Macron og statsminister Borne prøver å tre nedover hodet på det franske folk. Kjendisøkonomen Piketty går ut mot reformen som han mener må kreve mer fra de rike for at den skal oppleves som rettferdig.
Bildet: I Toulouse var det 100.000 folk på gatene den landsomfattende pensjonsprotesten lørdag i følge fagforbundet CGT. (Foto: l’Humanite)
Pensjonskampen ser ut til å skru seg til over hele Frankrike. I en mellomstor by som Nîmes i sør med rundt 150.000 innbyggere var det 30.000 på gata lørdag. I godt over hundre byer over hele landet var det demonstrasjoner der trolig to millioner var ute i felles aksjon. Dette var betydelig mer enn den forrige aksjonsdagen sist tirsdag, noe som kanskje kan forklares med at det var fridag og helg.
Pensjonskamp og propaganda – to sider av samme sak
Som alltid når det står store ting på spill i Frankrike har kampen om sannheten og folks tillit en framskutt posisjon. Du finner ikke en fransk avis som kun refererer ett tall på demonstrasjonenes størrelse. Tallene fra lørdag spriker fra 963.000 til 2,5 millioner for frammøtet i hele landet. Den konservative avisa Le Monde bringer dette som tittel, noe som tyder på at de ikke helt stoler på det laveste tallet som er fra Innenriksdepartementet, dvs fra politiet. Det høyeste tallet er fra CGT, den radikale og mest framtredende faglige landsorganisasjonen blant de i alt åtte fagforbundene som nå har alliert seg i kampen mot pensjonen. Det ligger i sakens natur at fagrørsla vil skru opp tallene, mens regjeringa vil legge et vått teppe over dette ulmende opprøret. Tallene er med på å mobilisere nye folk. Jo flere denne gang, desto flere vil vurdere å komme seg opp av sofaen neste gang. Og en neste gang blir det!
Denne propagandakrigen ble allerede etablert da første runde av pensjonskampen ble blåst i gang rett før jul i 2019. Jeg fulgte denne tallkrigen halvåret etter, inkludert i to besøk til Paris da de gule vestene, Gilets Jaunes, og «de røde vestene» fra CGT forente seg i kampen 1. mai. Tallkrigen, og også falske anklager om demonstranters angrep et sykehus fra regjeringas side, sier noe om spenningsnivået i pensjonsstriden:
https://halvorfjermeros.wordpress.com/2020/01/09/over-800-000-demonstrerer-over-hele-frankrike/
Pensjonskampen slik den utvikler seg nå, er latent med tilsvarende spenninger. I Paris var det i følge CGT rundt 500 000 mennesker i Paris. Politiprefekturen, som rapporterer til Innenriksdepartementet, meldte på sin side om 93.000 demonstranter lørdag, mot 57.000 under tirsdagsdemonstrasjonene. En ny aktør i denne tallkrigen er firmaet Incurrence som talte 112 000, i følge Le Monde.
Samme avis kunne fortelle at det var en tett og glad folkemengde som sakte fylte opp Republikkplassen. Den besto av gamle, unge, av foreldre med barnevogner. Også 15.000 studenter deltok i kampen mot pensjonsreformen Paris, noe som forteller hvor stor bredde bevegelsen har fått. Fra det moderate fagforbundet CFDTs høyttalerbil ble det til å med annonsert: Dette er en familiebegivenhet! Hvis den sannheten etablerer seg, skal det bli en krevende oppgave for president Macrons regjering å vinne fram med den kontroversielle reformen.
Pikettys kritikk – «grunnleggende urettferdig»
Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty, kjent for mursteinen «Kapitalen i det 21. århundre», har i en spalte i Le Monde 11. februar kritisert reformen for å være «grunnleggende urettferdig». Målet er som kjent fra regjeringas side å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år. Med den økning i innbetaling som dette vil framskaffe, skal det i henhold til offisielle tall øke statens inntekter med 17,7 milliarder euro fra og md 2030. Men i dette regnestykket ligger det i følge Piketty at de rike blir bedt om å bidra med langt lavere andel enn middelklassene og de fattigste. Han godtar forutsetningen om at alle må bidra ekstra for å kompensere for økt levealder, men mener reformen må «ombygges slik at de rikeste betaler en høyere andel enn de fattigste.
Også lederen i det moderate fagforbundet CFDT, Laurent Berger, krever også en endring av reformen, i følge avisa Le Figaro. Selv om det er uenigheter mellom CFDT og det mer radikale fagforbundet CGT, kritiserer også Berger Innenriksdepartementets «juksing med tallene» over demonstranter, og tidligere denne mæneden anklaget han statsminister Elisabeth Borne for mangle empati i anledning pensjonskampen.
Stadig nye metoder tas i bruk i det kampvillige franske arbeidlivet. Lørdag gikk flygelederne ved Paris-flyplassen Orly til streik uten varsel, slik at omlag 50 prosent av flytrafikken ble rammet. Alle andre ansatte ved flyplassen har et lovpålagt krav om 48-timers varsel før en streik, noe som ikke gjelder flygelederne. Derimot var ikke spoveis- og jernbanearbeiderne i streik lørdag, noem som kan ha lettet transportmuligheten for masser av folk som ville inn til byene for å demonstrere.
Fagbevegelsen hevder at mobiliseringsevnen er på stigende kurs og planlegger en ny aksjonsdag allerede torsdag 16. februar. Og deretter planlegges det en nasjonal streikedag den 7. mars der alle fagforeningene som nå deltar håper å lamme hele Frankrike i generalstreik.
halvorfjermeros 