I England og Skottland har streiken denne uka både rettet seg mot forslaget om å svekke streikeretten og for økt lønn. I tirsdagens aksjonsdag i Frankrike sto kampen mot Macrons pensjonsreform i sentrum. I begge land var det massivt oppmøte som ledd i Europas nye streikebølge.
Bildet: Kampen for streikeretten har samlet fagforeninger på tvers av alle sektorer i Storbritannia, som her fra London i den store streiken 1. februar
Det var ikke minst lærernes streik som preget A Day of Action i Storbritannia i dag, 1. februar. Dette var den første av sju annonserte streiker fra lærernes fagforening, National Education Union (NEU) i løpet av februar måned. Lærerne har hatt en katastrofal lønnsutvikling med 13 prosent tapt kjøpekraft siden 2010. Et par hundretusen lærere forlot kateteret og deltok i en streikedag som anslås å være den største i Storbritannia siden 2011.
Men også en rekke andre grupper var ute i streik; universitetsansatte, togførere, sykehusansatte, offentlig ansatte. Det resulterte i kaos i London hvor 40.000 marsjerte gjennom gatene mens togtrafikken sto. Men andre grupper som tidligere har hatt hyppige streiker, som transportarbeiderforbundet RMT, var ikke i streik ved Londons undergrunn i dag. Det er en viss frustrasjon å spore blant mange faglige tillitsvalgte over manglende koordinering, men inkludert dagens streiker innen fem sektorer er dette en ledd i en måned der det foreløpig er annonsert 30 streiker i løpet av februar. I følge dagens rapporter i avisa Socialist Worker marsjerte det i tillegg til London 6.000 i Sheffield, samme antall i Manchester og Bristol. Det arbeides i følge samme avis for en ny felles all-britisk streikedag den 15. mars.
Flere franskmenn på gatene enn 19. januar
Kampen mot den franske regjeringas pensjonsreform under statsminister Elisabeth Borne har samlet Frankrike på kryss og tvers. Den første aksjonsdagen var den 19. januar med massiv oppslutning og et par millioner ute i gatene. Men gårsdagens aksjon var et nytt løft. I følge den faglige landsorganisasjonen CGT var det 500.000 som marsjerte i Paris, 100.000 flere enn 19. januar, mens det totalt var flere millioner ute i protest over hele Frankrike. Som vanlig er det en heftig propagandakrig om tall, og Innenriksministeriets «tellere» kom fram til at det bare var 80.000 demonstranter i Paris.
Bildet: Det var demonstrasjoner i et ukjent antall franske byer mandag 31. januar, som her fra Toulouse. (Foto: l’Humanite)
Avisa l’Humanite, det franske kommunistpartiet PCFs avis, melder om totalt nærmere 2,8 millioner, som er CGTs tall, og avisa bringer et kart over landet der bortimot hundre byer og steder er registret med tall fra 1. februar sammenlignet med 19. januar. I Marseille var det 200.000, solid fram siden sist. I Nantes 65.000, også der solid fram. Men også småbyer hadde stormønstringer som Abbeville der 3500 marsjerte av en befolkning på 22.000. Dette er en oppslutning som trolig bekymrer Emmanuel Macron, presidenten som har forbannet seg på at pensjonsreformen skal gjennomføres. Han ønsker kraftige innstramminger i pensjonsvilkårene og å heve pensjonsalderen til 64 år.
Presidenten gjorde et forsøk på å vinne fram med reformen rett før jul i 2019. https://halvorfjermeros.wordpress.com/2019/12/17/massive-mobilisering-mot-macrons-pensjonsreform/
Den kampen førte til heftig motstand fra fagbevegelsen i en kamp som fortsatt utover vinteren helt til Covid 19-epidemien satte en stopper for begge de stridende parter. Denne gang er det mange som frykter at Macron, som nå sitter i sin siste presidentperiode, vil tvinge gjennom reformen ved hjelp av et dekret i den lovgivende forsamling. Det skjedde i budsjettforhandlingene sist høst da Macrons parti ikke fikk flertall i parlamentet. Det er et såkalt 47.3-forslag som er navnet på en paragraf i en lov som åpner for dette hvis opposisjonen blokkerer for et flertall. Det blir en spennende misnøyens vinter i Frankrike, som i Storbritannia i år.
halvorfjermeros 