Det private togsselskapet Southern Rail i England vil trolig miste retten å operere lokaltrafikken inn mot London pga mislighold av avtale. Langvarige streiker fra to fagforeninger er viktigste årsak til at den konservative regjeringa trolig må gå til en midlertidig renasjonalisering.
Siden i fjor høst har det vært streiker ved det sørengelske selskapets linjer og stasjoner, anført av lokomotivførerforbundet Aslef og jernbaneforbundet RMT (Rail, Maritime and Transport Workers Union). Nå er misnøyen med de private selskapet så stor, både blant reisende og det generelle publikum, at tory-regjeringa er tvunget til å gripe inn. Det skriver flere engelske aviser i dag: http://www.thetimes.co.uk/edition/news/southern-rail-franchise-at-risk-of-being-renationalised-sb5nv7xcd
Tvinger fram privatiseringstilbaketog
Det marxistiske arbeiderpartiet PTB (som heter PVDA på flamsk/nederlandsk) har fått en ny sterk meningsmåling som ville gjort partiet til Belgias femte største i parlamentet med 13 plasser om det hadde vært valg. Gjennombruddet i Flandern hilses med størst glede i PTB-ledelsen.
En ny meningsmåling i helga fra det store belgiske meningsmålingsinstituttet Grand barometre, i samarbeid bl.a. med storavisa Le Soir, bringer nye overskrifter om det oppadstigende revolusjonære arbeiderpartiet PTB i belgiske media. Partiet har hatt et oppsving som har vakt internasjonal oppmerksdomhet i løpet av det siste året. Denne målinga bekrefter at det ikke har vært et blaff: http://www.rtl.be/info/belgique/politique/grand-barometre-le-ptb-confirme-sa-position-de-3e-parti-885409.aspx?dt=18%3A59
Flandern og Brussel følger Vallonia
… et rygte smyger seg foruden hvil fra forlugaren til agtermasten:
De tror de sejler med et lig i lasten. (Henrik Ibsen i brev til Georg Brandes i 1875)
Tor Steffensen døde 29. desember, 86 år gammel. Han var født i Stamsund i Lofoten i 1930, men slo seg ned her i Kristiansand da han var sjømann i utenriksfart på 1980-tallet og ble boende der livet ut. Etter et slag havnet han i rullestol. Men tross dette handikapp, som ble sterkt forverret etter at han ble påkjørt i rullestolen med hoftebrudd som følge, beholdt han sitt gode humør og ufattelige pågangsmot. Han var ofte å se på byen og på sin stampub Victoria i Kristiansand. Tor var avhengig av hjemmehjelp både morgen og kveld. I de lange netter leste han bøker som han lånte posevis på biblioteket. Det var Tor som lærte meg om den produktive nederlandske forfatteren Hans Martin – som han hadde lest hver smitt og smule av.
«Operasjon Asfalt» – et skammens kapittel i vår historie
Jeg møtte Tor Steffensen for mer enn ti år siden da jeg arbeidet med boka om «Operasjon Asfalt», historia om en gigantiske oppgravningsaksjon og flytting av mange tusen sovjetiske krigsfangelevninger som lå begravd langs norskekysten, fra Kirkenes til helt sør i landet. Den ble iverksatt direkte fra toppen i Einar Gerhardsens regjering i 1951, med forsvarsminister Jens Christian Hauge som arkitekten bak operasjonen under påskudd av å forhindre sovjetisk spionasje mot gravplasser nær strategiske militære norske mål. Det førte til protester lokalt over respektløs ”likskjending” og til og med stans i planene enkelt steder da likene skulle flyttes til en nyanlagt krigskirkegården på Tjøtta sør for Sandnessjøen.
Når Tysklands visekansler mener det ikke er utenkelig at EU sprekker og britenes sentralbanksjef hevder en «hard brexit» vil ramme EU hardest, er spørsmålet ikke lenger om, men hvordan EU vil forvitre. Det indre marked og euroen er barn av 1990-åras globaliseringsiver – som nå er slapp som ei dau sild.
For snart et år siden søkte jeg Fritt Ord om støtte (som jeg fikk) til ei bok med arbeidstittel «Exit EU – brann i rosenes leir.» Utgangspunktet var problemene med den økonomiske krisa og flyktningstrømmen. Jeg pekte også på striden om handelsavtalene TTIP og TISA og formulerte det slik i søknaden: Og under dette ligger en grunnleggende krise i den globale økonomien som rammer stadig større befolkningsgrupper, som skaper større ulikheter og stigende misnøye med «den rådende orden». Jeg er ingen spåmann. Jeg prøvde bare å peke på hva framtidige begivenheter som den britiske brexit-avstemningen, et fransk presidentvalg og en rekke andre valg (bl.a. tysk) og folkeavstemninger ville kunne avstedkomme.
Krisepolitikken skaper EU-forvitring
Forrige lørdag kom den tyske visekansler, sosialdemokraten Sigmar Gabriel, med en skarp indirekte kritikk av Angela Merkels og hennes parti CDUs krisepolitikk overfor EU. Til Der Spiegel sa han at Tysklands insistering på austerity-politikk i eurosonen har ført til større europeisk uenighet enn noen gang, og «at en oppsplitting («auseinanderbrechen») av den europeiske union ikke lenger er umulig å forestille seg», i følge Reuters: http://uk.reuters.com/article/uk-germany-europe-idUKKBN14R0GC
Bildet: Nordirsk førsteminister og viseførsteminister Arlene Foster og Martin McGuinness.
Både brexit, gamle grensekonflikter og direktestyre fra London spøker bak krisa som er skapt etter at Martin McGuinness, Sinn Feins viseførsteminister i Nord-Irlands regjering har trukket seg. Men den direkte årsaken er en offentlige pengeskandale.
En tydelig syk Martin McGuinness sto fram på nord-irsk tv mandag og erklærte at han trakk seg som viseførsteminister fordi det ikke har lykkes ham å komme til en løsning i en skandalesak om offentlig pengesløseri der den nord-irske førsteminister Arlene Foster etter Sinn Fein-ledelsens mening har sittet som proppen i systemet og har sabotert samarbeidet: http://www.anphoblacht.com/contents/26580
Pengeskandale etter skrantende samarbeid
Dermed trekker han med seg Foster i fallet, for regjeringsamarbeidet i Belfast er basert på et styringsmandat der de to største partiene, det republikanske Sinn Fein og det britisk-lojale DUP (Democratic Unionist Party) har delt på makta. Dette er en ordning som har vart i 10 år som et resultat av langfredagsavtalen, den som satte en endelig stopp for «The Troubles» i Nord-Irland. Martin McGuinness symboliserer den utviklinga Sinn Fein har hatt siden 1970-tallet og fram til nå, fra aktivt støtteparti for den republikanske armeen IRA til viktig posisjonsparti Nord-Irland. Med nyvalget åpnes det opp for mange nygamle stridslinjer.
Kinesiske investorer kjøpte seg rett før jul inn i det statseide greske kraftnettselskapet. I sommer solgte Hellas flertallet av aksjene i Pireus havn til kineserne. Den nye silkeveien mot vest er brolagt med privatiseringsløfter.
Det statseide kinesiske shippingselskapet Cosco bygger ut en ny terminal i Pireus havn. I fjor sommer sikret de seg aksjemajoriteten i det offentlige havneselskapet. (Foto: Halvor Fjermeros)
I desember i fjor kjøpte China’s State Grid, det statseide kinesiske kraftselskapet, 24 % av aksjene i det greske kraftoperatørselskapet ADMIE. Dette var heleid av det greske «Statkraft» (PPC). Det kinesiske selskapet som er verdens største selskap i følge South China Morning Post, har dermed signert den andre milliardkontrakten i Hellas i løpet av et halvt år. http://www.scmp.com/business/china-business/article/2055271/chinas-state-grid-seals-purchase-stake-greek-power-grid
Dette er ledd i det programmet som den greske Syriza-regjeringa forpliktet seg på overfor EU sommeren 2015, noe som innebærer en rekke privatiseringer og salg av offentlig eiendom.
Kinesisk 6-millardersoppkjøp
Nær 2,9 milliarder norske kroner (€320 mill) spanderer det kinesiske selskapet på en firedel av den greske strømdistributøren – som på sin side har planer om å utvide nettet også til de greske øyer og også ekspandere utenlands. Selskapet opererer 11.000 km høyspentlinjer og hadde et overskudd («operating profit») på 155 millioner euro, eller nær 1,4 mrd kroner. http://usa.chinadaily.com.cn/epaper/2016-10/28/content_27207600.htm
Bildet: Caterpillar-anlegget i Gosselies utenfor Charleroi i Belgia. (Foto: Halvor Fjermeros)
2.200 arbeidere ved anleggsmaskinprodusenten Caterpillar i Gosselies utenfor byen Charleroi ble varslet om oppsigelse og nedlegging i september i fjor. Nå har de organisert vakt ved fabrikken av frykt for at utstyr skal fjernes før forhandlingen er fullført.
I romjula og nyttårshelga startet Caterpillar-arbeiderne en vaktordning for å forhindre mulig fjerning av produksjonsutstyr og maskiner. Dette ble gjort fordi det var stans i produksjonen i jule- og nyttårsuka. For å forhindre at ledelsen ved den amerikanskeide bedriften i Charleroi sør i Belgia ville benytte sjansen i en folketom fabrikk, ble vakter satt ut på skift, forteller Germain Mugemangango på telefon fra Charleroi. Han arbeider i nær kontakt med arbeidere ved fabrikken som ansatt regionsansvarlig for det belgiske arbeiderpartiet PTB.
-Det er ingen konkrete mistanker om at ledelsen har slike planer. Men på den annen side stoler ikke arbeiderne ett sekund på Caterpillar-ledelsen etter at varselet om stenging av fabrikken kom som lyn fra klar himmel i høst. Forhandlinger om vilkår for oppsigelser, pensjon og eventuell fortsettelse av produksjon kommer først opp innen en måneds tid. Det gjelder å være på vakt inntil da, sier han.
Vil flytte produksjon til Grenoble
halvorfjermeros 