Det spanske valget ga det sosialdemokratiske PSOE et løft og Unidas Podemos et markant tap av mandater. Nå ser det ut til at Pablo Iglesias, mannen som framfor noen personifiserer venstrepopulismen, ikke vet sin arme råd. 
Bildet: Partileder Pablo Iglesias tok Podemos nesten til himmels og deretter halvveis ned mot bakken igjen.
Det spanske folk lot seg mobilisere søndag til en rekordhøy valgdeltakelse på 75 prosent i et valg som bød på noen overraskelser. Det politiske landskapet i Spania har endret seg på forunderlig vis de siste fem år. Landet som inntil da i praksis var et topartisystem, har nå blitt et med to halvstore og tre halvsmå.
Bortsett fra gjennombruddet for det nye ytre-høyrepartiet Vox i det spanske valget, var det mest iøynefallende at det sosialdemokratiske PSOE under dets leder Pedro Sanchez. Riktignok sikret han seg ikke noe styringsdyktig flertall og må sannsynligvis inngå en krevende konstellasjon. Men paradoksalt nok er det Unidas Podemos som nå stiller seg som garantist for en PSOE-regjering, mens det samme Podemos for bare få år siden trodde de skulle erstatte sosialdemokratene som landets største parti.
Unidas Podemos er en allianse mellom Podemos og det forente venstrepartiet Isquerda Unidas som i sin tid ble dannet som en partiallianse der det spanske kommunistpartiet var den sterkeste part. Unidas Podemos fikk 42 seter i det nye parlamentet, men satt med hele 71 i det forrige og tapte dermed hele 29 mandater. PSOE på sin side fikk 123 seter og vant 38 nye, hvorav mange antas å være velgere som har vært på lån til venstresida.
Sosialdemokratisk renessanse?
halvorfjermeros 