Bare noen timer unna det franske valgets dom i første runde, står det uansett klart at Jean-Luc Melenchon har levert det viktigste bidraget til en reorientering av europeiske venstresidebevegelser. Og sosialdemokratene tar steget ut i det ukjente – hvis de i det hele tatt har bein å gå på etter valget. Jean-Luc Melenchon (65) har så langt vært den store overraskelsesmannen som fransk presidentkandidat og har gjort en mye sterkere valgkamp enn Maine le Pen.
Da Jean-Luc Melenchon var på Plan B-møtet for EU-kritiske partier i København i november i fjor, spurte jeg den nå så berømte presidentkandidaten hvordan han skulle klare å løfte seg fra sine 11 % ved valget i 2012 til å bli den reelle utfordrer til Front National og Marine le Pen.
Han svarte at den store utfordringa i franske presidentvalg er alle de som ikke har tenkt å stemme og alle de som bestemmer seg i aller siste liten. Vår oppgave er å mobilisere blant begge disse gruppene; det kan avgjøre valget. Og i det hadde Melenchon aldeles rett. Det er det som er den store usikkerhetsfaktoren som kan vende opp ned på de meningsmålingene som i og for seg ganske stabilt har vist de fire størstes sjanser: Den «uavhengige» wonderboy-liberalisten Emmanuel Macron øverst, Nasjonal Front-lederen Marine le Pen stort sett som nr. 2, og den konservative og skandaleridde Francois Fillon og venstresidekandidaten Melenchon side om side, et par-tre prosentpoeng bakenfor. Opp mot 30 % av de franske velgerne hadde ennå ikke bestemt seg ved inngangen til helga. Og tradisjonelt har presidentvalgene svært høy valgdeltakelse. I 2012-valget var den over 80 % i første runde, betydelig høyere enn deltakelsen i britiske og tyske valg. Og oppmøtet i formiddag viser en deltakelse litt i overkant av 2012-valget, noe som kan tyde på høyt engasjement. Dermed vil alt være usikkert til valglokalene stenger i dag kl. 20.
Kommunist, ja, en slags. Populist? Nei!