Belgisk marxistparti større enn sosialdemokratene i Vallonia!

Det revolusjonære arbeiderpartiet PTB fortsetter å øke på meningsmålinger i Belgia og er nå nest største parti i regionen Vallonia med over 20 %. I Brussel har partiet inntatt tredjeplassen med 14,1 % og til og med i det «vanskelige» Flandern er sperregrensa passert.


Det er mars-målingen for den belgiske avisa La Libre Belgique fra 24. mars som kommer med disse sensasjonelle tallene for partiet som heter PTB i det fransktalende Vallonia og PVDA på flamsk i Flandern, den største delstaten i Belgia.

http://www.lalibre.be/actu/politique-belge/inedit-le-ptb-supplante-le-ps-en-wallonie-et-talonne-le-mr-barometre-58d51912cd708bad3cd76e5c

Passerer sosialdemokratene, hakk i hæl på de konservative

Vallonia er regionen som ble «verdensberømt» i høst da delstatsparlamentet holdt på å velte CETA-avtalen mellom EU og Canada. Motstanden i regionen var så stor at sosialdemokratene i PS (Parti Socialiste) stemte mot avtalen i første runde, men deretter fikk inn noen justeringer av teksten som reddet avtalen fra havari ved annengangs behandling rett før jul. Det revolusjonære marxistiske arbeiderpartiet PTB har stått i spissen for denne motstanden, i tillegg til at de har vært tydelige motstandere av en kontroversiell nedlegging av anleggsmaskinfabrikken til Caterpillar med over 2.000 ansatte nær byen Charleroi.

I målingene før jul fikk PTB over 18 %, men er nå oppe på 20,5 (mot PS på 20,3), mens de er hakk i hæl på det liberal-konservative partiet MR med 22,7 %. PTB hadde kun 5,5 % av stemmene ved regionvalget i 2014, og har altså hatt en eventyrlige vekst i popularitet.

Mot toppen i Brussel

Også i Brussel, som er en egen region mellom de to store delstatene, er PTB nå en seriøs utfordrer til de største partiene ved å innta 3. plassen. Siden forrige valg hat partiet steget 10 prosentpoeng (fra 4 %) og siden desembermålingen har veksten vært 4,5 % til nå 14,1 %. Også det grønne miljøpartiet Ecolo (13,1 % mot 11,3 i desember) har steget på bekostning av de største partiene, men ikke så markant som PTB. Det er PS som holder førsteplassen i Brussel på så vidt over 20 prosent, men fallet siden forrige valg har vært tydelig, fra 25,6 % til 20,1.

Til og med i Flandern, der det marxistiske arbeiderpartiet PVDA (som er det flamske navnet på PTB) har hatt store vanskeligheter med å få gjennomslag, er sperregrensa passert. Med 5,5 % har de bekreftet en tidligere måling fra januar som for første gang ga partiet over 5 %. https://halvorfjermeros.wordpress.com/2017/01/24/nytt-loft-for-belgiske-ptb-nr-3-pa-ny-maling-i-brussel/#more-2461

Flanders er preget av sterke nasjonalistiske strømninger, og har til og med partier med klare rasisiske standpunkter og fascistiske strømninger som man finner i Vlaams Belang. Dette partiet har hatt en liten tilbakegang fra desembermålingen  Det sosialdemokratiske SP.A. ligger på beskjedne 12,9% i siste måling og det sier sitt om hvor hvor sterkt de nasjonalistiske og høyreorienterte partiene står i Flandern.

Aksjon mot «Turteltaks»

PTBs framgang over hele Belgia på denne målingen er også påvirket av en vellykket aksjon partiet har frontet mot en ekstraskatt som delstatsregjeringa i Flandern har pålagt befolkninga. Skatten kom etter en skandale med innføring av solcellepanel for å skape alternativ energi. Følgen har vært en subsidiering av en rekke søkkrike kapitalister, noe som har resultert i en ekstraregning. Skatten som nå inndrives heter på folkemunne Turteltaks, oppkalt etter ministeren bak skatten. PVDA/PTB har sammen med fem andre interesseorganisasjoner stevnet Flanderns regjering for retten for ulovlig ileggelse av skatt, med håp om å vinne også et krav om tilbakebetaling av pengene til skattebetalerne. For dette har PVDA selvsagt blitt stemplet som «populister» fra både de andre partiene og i media, som seg hør og bør i «populismeåret» 2017.

 

 

 

Fra IRA-sjef til statsmann: Martin McGuinness er død

Nord-Irlands nylig avgåtte førsteviseminister Martin McGuinness er død, 66 år gammel. Han er selve symbolet på den irske frihetskampens lange vei fra paramilitær motstand mot britisk okkupasjon til fredsavtale og maktdeling med unionistene, hovedmotstanderne gjennom «The Troubles» siden 1960-tallet. Sånn sette er han en nordirsk Mandela.

Bildet: Martin McGuinness (1950-2017) var stabsleder i IRA fra slutten av 1970-tallet. På nyåret trakk han seg av helsemessige årsaker som ledende minister for Sinn Fein i Nord-Irland.

Jeg møtte Martin McGuinness i heisen på det ærverdige Adelphi Hotel i Liverpool i fjor høst. Kun vi to sto plutselig sammen i den digre heisen. Ikke en livvakt var å se, enda mannen foran meg var førsteviseminister i Nord-Irland. Og heisen gikk utrolig sakte, så vi fikk god tid til å prate. Jøss! Vi hadde møttes i Dublin et halvår tidligere, under de store 100-årsmarkeringene av det irske påskeopprøret i 1916. Det skjedde etter den store minnemarsjen fra fengslet der de dødsdømte etter det mislykkede opprøret satt inntil de ble henrettet og deretter gravlagt der marsjen endte opp. Martin McGuinness holdt appell, han framsto som en elegant mann med mørk frakk og stor hatt med brei brem. Folk flokket seg rundt ham for å få en prat og en selfie med den gamle helten. Han tok seg tålmodig tid til alle og utstrålte den store ro og vennlighet. Bare noen måneder seinere skulle dramatiske ting skje både i hans personlige liv og i den nord-irske styringsmodellen der Sinn Fein delte makta med de gamle hovedmotstanderne i unionistpartiet. Krisa ble utløst da McGuinness nektet å samarbeide med førsteministeren som ble anklaget for å stå i spissen for en korrupsjonsskandale knyttet til et grønt energiprogram. https://halvorfjermeros.wordpress.com/2017/01/11/utalmodig-sinn-fein-tvinger-fram-nyvalg-nar-de-bryter-nord-irsk-regjeringssamarbeid/

Fredsmekleren

Les videre

Penger kjøper bystyrets og kunstlivets gunst

Da hedgefond-milliardær Nicolai Tangen donerte penger til et kunstmuseum, saltet ned i «en skattefri silo» på Cayman Islands, fant bystyret i Kristiansand ingen grunn til å dvele ved sakens etiske dilemma. Nå har en overpriset direktør i Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) vist hvilket sammensurium av penger fra skatteparadis og skattebetalere vi har rota oss inn i.

skatteparadis-ako[1].jpg

Bildet: Hedgefond-kapital fra de Cayman Island-registrerte AKO-selskapene er kilden til gaver som kunstsamler og forretningsmann Nicolai Tangen har gitt til sin fødeby Kristiansand. Disse skattefrie midlene går nå til å lønne en direktør for et offentlig kunstmuseum i byen.

Det har vært heftige reaksjoner på at Sørlandets Kunstmuseum (SKMU) har benyttet seg av overgangsvinduet og signert tremillionersmannen Reidar Fuglestad som ny spiss for Kunstsiloen i Kristiansand. Med en sign on fee på nær en million kroner kommer altså den nye direktøren ut med ei lønn på 2,9 mill. kr. og blir Norges suverent best betalte museumsleder. Som sjef for Dyreparken sto han oppført med 2 mill. i skattelikninga i 2015. Han går altså fra dyr, til dyrere og dyrest i ett jafs. Til dette uttaler SKMUs styreleder Jan Vincents Johannessen til Klassekampen 4. mars at for å lokke spilleren over på laget «kunne vi ikke vente at han skulle gjøre det pro bono.»

Pro bono? Fint skal det lyde. Det et latinsk uttrykk som betyr «for det offentlige gode». Altså: Differansen mellom grunnlønna bare for å tiltre, og hans ekstra betaling for å gjøre en jobb for fellesskapet, som jo de offentlig museers oppgave går ut på, er satt til ca. en million kroner. For denne mannen er så flink til å score mål at han på forhånd er betalt for scoringene!

Eller sagt med andre tall: SKMU får årlig om lag 15 millioner kroner fra staten, fra Agderfylkene og kommunen. I tillegg spytter hedgefondforvalter Nicolai Tangen og hans AKO-fond inn 10,5 millioner kroner over seks år i lønnspåslag, eller 1,75 mill. kr. i året, for at den nye sjefen skal gjøre en jobb for fellesskapet.

Les videre

-Valgets taper kan bli Wilders – og sosialdemokratene

Forventningene har blitt stilt så høyt til Geert Wilders valgsuksess at resultatet kan bli en stor nedtur. Tyrkia-konflikten kan like godt styrke statsminister Rutte. Og uansett vil arbeiderpartiet gå på en kjempesmell, sier Theo Coskun, leder for sosialistpartiet i Rotterdam.

sp blaak.jpg

Bildet: Harm Haverman fra sosialistpartiet på stand i Rotterdam sist lørdag i samtale med et ektepar som begge vurderer å stemme Geert Wilders i valget i dag. (Foto: Halvor Fjermeros)

Dagen før det nederlandske valget er utfallet åpent. Men den langvarige tendensen er nedgang for Geert Wilders’ enmannsparti PVV. Og de siste dagene med høyspent konflikt mellom Tyrkias president og statsminister Rutte, kan se ut til å ha styrket sistnevnte. Det er også framgang for flere partier som konkurrerer i størrelse med Wilders, noe de to siste meningsmålingene fra i går bekrefter:https://www.bloomberg.com/politics/articles/2017-03-14/wilders-party-slumps-in-shock-dutch-poll-on-eve-of-election

Wilders tilbyr ingenting og ender under 15%!

Les videre

-Å stemme Geert Wilders er et uttrykk for motstand!

Havnearbeiderne i Rotterdam stemmer ikke på Geert Wilders fordi de er rasister, for det er de ikke, men fordi de er sinte. De vil gi et kraftig signal til de andre partiene om at vi er her, sier Niek Stam, fagforeningsleder for laste- og lossearbeiderne i Europas største havn.   

Bildet: Fagforeningsleder Niek Stam i Rotterdam støtter ikke Geert Wilders, men forstår hvorfor mange av hans arbeidskamerater stemmer på hans parti.

På 1970-tallet var det 25.000 havnearbeidere i Rotterdam, den gang verdens største havn. Nå er tallet nede i 7.500, og mange blant dem vil stemme på Geert Wilders. Men han har ikke stort å tilby dem av løsninger, sier Niek Stam når jeg snakker med fagforeningslederen fem dager før valget i Nederland.

Close race – med Wilders på vei ned?

Krokusen blomstrer i parkene og måltrosten synger fra hustakene i Rotterdam i kveldinga. Det er vår i lufta i byen med  600,000 innbyggere, hvor nær halvparten av dem har ikke-nederlandsk bakgrunn og anslagsvis 13 prosent definerer seg som muslimer. Rotterdam er et av arnestedene for Wilders «bevegelse». Det var her hans forgjenger Pim Fortuyn markerte seg med sin fremmedfiendtlige og spesielt muslimkritiske offensiv før han ble drepr i 2002.

Men flere galluper i det siste kan tyde på at Wilders, som har ledet på meningsmålingene siden 2015,  er på forsiktig vei nedover. Uansett blir det et valg med små marginer og der ingen av partiene oppnår særlig store andeler av velgermassen. Det tradisjonelt mest Geert Wilders-kritiske partiet, Sosialistpartiet (SP), med et radikalt og marxistisk utspring som nå har falmet henimot et «sosialdemokrati light», ligger ikke an til å få mer enn 10 % av stemmene : http://www.express.co.uk/news/politics/777616/Dutch-election-2017-latest-polls-who-will-win-election-Netherlands-Geert-Wilders-Rutte

Les videre

Nord-irsk valg gir fornyet håp om irsk gjenforening

Sinn Feins valgframgang i Nord-Irland før helga gjorde dem jevnstore med det største unionistpartiet, DUP. Med sine 27,9 % er det Sinn Feins beste valg siden delinga av Irland i 1921, med nytt perspektiv på irsk samling og svekket kontroll fra London etter brexit.  

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Håpet om en all-irsk republikk har levd siden delinga av Irland og britisk okkupasjon av Nord-Irland i 1921. Her fra en av de mange opptogene under fjorårets markering av 1916-oppstanden i Dublin i fjor påske. (Foto: Halvor Fjermeros)

Triumf for det republikanske partiet Sinn Fein, og «katastrofevalg for unionistene», skriver partiavisa Anphoblacht  etter det avisa betegner som et valgskred i Nord-Irland sist torsdag: http://www.anphoblacht.com/contents/26702.

Da stemmene var talt opp fredag kveld ga det et dramatisk utslag i representasjonen i den nord-irske lovgivende forsamling som det siste tiåret har styrt Nord-Irland gjennom en maktdeling mellom de gamle rivalene DUP (Democratic Unioist Party) og Sinn Fein. Med bare ett mandats overvekt, 28 mot 27, og med et tap på 10 mandater, har DUP mistet sin mulighet for en vetopolitikk overfor det republikanske og irsk-nasjonale mindretallet. Det kan få omfattende storpolitiske konsekvenser på lengre sikt.

Sinn Fein snart største parti

Les videre

Hvor høy profitt før Ap sier nei til offentlig anbud?

Byrådsleder Raymond Johansen har lovet «stø kurs» – i to år – før et nytt anbud vurderes for Oslos søppel, mens Fagforbundet har presset på for å kommunalisere renovasjon som en av velferdsstatens basistjenester. Så hva mener egentlig Ap og dets program om anbud i offentlig sektor?

MØTTE RENOVATØRENE: Byrådsleder Raymond Johansen og byråd Lan Marie Nguyen Berg møtte i dag de 170 renovatørene som nå går fra Veireno til Oslo kommune.

Søppelføljetongens hovedpersoner i byrådet i Oslo går for et klart «tja» til anbud.

Siden byrådsleder Raymond Johansen og byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Nguyen Berg kunngjorde at Oslo kommune overtar søppelinnhentingen, har det vært et yrende liv i redaksjoner og ulike opposisjoner. Pressekonferansen med den overmodne beslutningen var startskuddet for den ideologiske kampen om søppelskandalens ettermæle.

Ingrediensene var mange, fra Høyres gruppeleder Lae Solberg som var «sjokkert» over at Arbeiderpartiets byrådsleder la skylda på Høyre-byrådet for å ha inngått en hårreisende dårlig avtale, via tekniske diskusjoner i media om hvor høy «vekting» av pris kontra kvalitet i anbud som ville være riktig, og til VG og Aftenposten som i går gikk ut med klare advarsler om å forlate anbudsprinsippet innen renovasjon. «Det er en feilslutning å konkludere med at kommunen bør slutte å sette tjenester ut på anbud», lyder det på lederplass fra Tanta i Akersgata. Det er så en kjenner skjelvingene fra redselen for at privatiseringa av offentlige tilbud skal få seg en varig knekk.

Fagbladet, Dagbladet, Fagforbundet og Rødt

Les videre