Påskeopprøret i 1916 – en undertrykt irsk frigjøringshistorie

Det siste store jubileet for påskeopprøret for hundre år siden var i 1966. Så kom «The Troubles» til Nord-Irland og gjorde den irske republikkens politikere livredde for smitte fra Sinn Fein og IRA. Først nå har folkets røst sluppet til for å feire den irske stolthetens opprør.

Dublin er fylt av 1916-jubileet. Det er hele vegger som er dekorert med 1916-murmalerier, det er draperier og kjempebannere med bilder av kjente og mindre kjente ansikter fra opprøret, byens bokhandlere har utstillingsvinduer utelukkende viet til bøker om 1916 og en flom av bøker er kommet ut det siste året der tittelen enten har «1916» eller «The Easter Uprising» i seg. Teatrene setter opp gamle og nye stykker. Abbey Theater, hvor flere av opprørerne arbeidet, setter opp det klassiske The plough and the stars av Sean O’Casey, skrevet til 10-årsdagen for opprøret i 1926. Et nyskrevet stykke, Inside the GPO, oppføres inne i selve hovedpostkontoret, GPO (General Post Office) der lederne for opprøret ble nedkjempet og tatt, for så å bli henrettet. Og noen kvartaler bortenfor oppføres stykket Revolution 1916. Ja, alle de tolv etasjehøye fire veggene i bygget til Irlands største fagforbund Siptu er dekorert med enorme heldekkende fasadeplakater om arbeiderlederne og de kvinnelige opprørerne i den brutale protesten mot britisk overherredømme over Irland for 100 år siden.

Da norske bomber knuste Libya og ga nytt IS-fotfeste

Statsminister Stoltenberg erklærte krig mot Libya 19. mars 2011. Da han tilbød seks norske F-16-fly til oppdraget, forlangte han i samme åndedrett oberst Gaddafis avgang. «Det kongelige norske konsensuspartiet», fra FrP til SV, lever godt med at Norges bidrag til denne katastrofen ikke skal granskes, heller ikke på femårsdagen.  

Det er neppe noen som har gått glipp av at den rødgrønne regjeringas bidrag til Nato-felttoget i Libya var avgjørende for å knuse landet og åpne det for stridende fraksjoner, noe som blant annet ryddet vei for at den islamske terroristgruppa IS kunne etablere seg utenfor Irak og Syria. Norges bidrag i form av 567 bomber sluppet over landet var medvirkende til at trolig så mange som 30.000 sivile ble drept. Etter et halvt års intens militær aksjon, der Norge stoppet sitt engasjement midtveis, ble oberst Gaddafi drept den 20. oktober 2011. Landet var lagt åpent for kaos, takket være den flystøtte som Nato og Norge kunne gi libyiske opprørsstyrker på bakken.