Hedgefond-Tangen: Direkte fra EU-svarteliste til Oljefondet, pytt pytt!

Caymanøyene står både på EUs svarteliste over oversjøiske skatteparadis og på toppen av den internasjonale hemmelighetsindeksen. Men Nicolai Tangen er visselig en god profittforvalter, så da gleder alle hjerter seg i Norges Banks direksjon.

Med den overraskende utnevnelsen av Nicolai Tangen som ny sjef for Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet, er hyllesten i gang i det etablerte Norge. Endelig fikk Dagens Næringsliv noe hyggelig å skrive om, og først dagen etter et fossende jubelbrus i avisa stilles det betimelig spørsmål fra professor for etikk og økonomi ved NHH, Tina Søreide: «For oss som studerer dette, er det vanskelig å forstå hvorfor man skal bruke steder som Caymanøyene.»

I Kristiansand bystyre stilte jeg første gang det samme spørsmålet for fire år siden i en interpellasjon til ordføreren da det ble kjent at Tangen hadde donerte en kunstsamling til byen som var kjøpt fra profittene fra hans hedgefond på Cayman Islands. Som bystyrerepresentant for Rødt sto jeg ganske aleine i min kritikk av bystyrets manglende vilje til å si nei til «skitne penger» som attpå til var gitt som «gave» med sterke betingelser. Siden ble det mer fart i Kunstsilo-debatten i byen, på noe andre premisser.

Caymanøyene ble 18. februar i år satt på EUs svarteliste av oversjøiske skatteparadis, her omtalt i BBC News: https://www.bbc.com/news/business-51484393

EU opprettet denne lista i 2017 og hensikten er å advare EU-land og deres selskaper å gi skatteparadis-ryttere fri adgang til EU uten at det får skattemessige konsekvenser. Caymanøyene, hvor Tangens etablerte sitt AKO-selskap som har håvet inn milliarder, ble i år også plassert øverst på Financial Secrecy Index. Det er ei liste over verdens mest finansielt hemmeligholdte land. Den vanligste kritikken mot Caymanøyene er at de gir adgang til etablering av selskap uten reell økonomisk aktivitet, altså et hvitvaskingsparadis.

Den vanligste begrunnelsen fra aktørene i dette paradiset er at de skal «unngå dobbel beskatning». Det var også dette svaret jeg fikk fra Tangen og hans etiske alibi, AKO-styremedlem Henrik Syse, da jeg stilte spørsmål ved skattemoralen i 2016, omtalt i en artikkel fra den gang:

https://halvorfjermeros.com/2016/05/24/men-hvor-lenge-var-henrik-syse-i-skatteparadis/

Dette argumentet blir gjentatt nå når Tangen skal reinvaskes fra sin fortid som superplanleggende skatteunnviker. Det er ikke bare Caymanøyene som er skattefrie, men også de britiske fond som Tangen opprettet for overføring av hedgefondprofittene. Først når pengene, eller kunsten han har kjøpt for dem tilfaller Sørlandets Kunstmuseum i Kristiansand, trer norske skatteregler i kraft. Men heller ikke her har transaksjonene vært helt enkle å gjennomlyse.

Når nevnte NHH-professor Søreide stiller spørsmål i DN er det vel å merke «på generelt grunnlag». Slik snakkes det i det høflige sjiktet der også skatteparadis-kritiske politikere befinner seg. Når det kommer til det konkrete, så svares det som sentralbanksjef Øystein Olsen gjør i sitt forsvar for ansettelsen: «Tangen har vært helt åpen om sine økonomiske forhold, også om at AKO-fund ltder registret på Caymanøyene. Dette er helt vanlig for slike forvaltningsselskaper.»

Så da, så.

 

 

 

Marxister og separatister styrker seg i Belgia

En ny måling viser rekordresultat for det revolusjonære arbeiderpartiet PTB som tredje størst i Vallonia. Men den store overraskelsen er at partiet også i det nasjonal-separatistisk dominerte Flandern nærmer seg ti prosent.Bildet: Et delt land der Flandern går til høyre og det fransktalende Vallonia til venstre, og der sentrum stadig taper terreng, skriver Brussel-avisa Le Soir.

Det er bare ett prosentpoeng som mangler på at PTB er det nest største partiet i delstaten Vallonia. Med 18,6 prosent oppslutning i siste måling har partiet hevet seg markant fra det meget sterke valgresultatet fra i mai i fjor (14 %). Og til tross for at ytrehøyre-partiet Vlaams Belang beholder sin plass som største parti i Flandern, er det PVDA (PTBs flamske navn) som vekker størst oppsikt med å oppnå 9,3 %. Det er storavisa Le Soir som understreker denne overraskelsen: https://www.lesoir.be/287006/article/2020-03-14/grand-barometre-la-flandre-droite-les-francophones-bien-gauche?fbclid=IwAR2UX4iWL4oSC8XXB3Pg7UwVnk1uw9dG4C2bMRt9Hp7i9zjFVZUlsMJCagQ

Ytterpartiene skor seg i regjeringsløst land

Det er ingen av de største partiene som kan måle seg mot framgangen på fire prosent til PTB siden valget i Vallonia. Det sosialdemokratiske partiet PS og det liberalkonservative MR har begge hatt en mindre tilbakegang siden valget i fjor, mens det grønne Ecolo har holdt seg på valgresultatet på 15 %. I Brussel har de grønne, som ble valgets største parti, gått noe tilbake, mens både PS, MR og PTB/PVDA (12 % i Brussel i valget i fjor) har holdt stillingen.

Spontanstreik som svar på fransk pensjonskupp

Den franske pensjonsreformen, som Macron må få på plass før lokalvalgene i mars, forsøkes nå presset gjennom uten debatt i parlamentet. Det ble i dag vedtatt ny streik og aksjonsdag i morgen, med under et døgns varsel, som svar på provokasjonen.

Det kunne en stund se ut som om den franske fagbevegelsen hadde gitt opp kampen mot pensjonsreformen, i det minste i påvente av hva som skjedde under de folkevalgtes behandling av saken i parlamentet som startet forrige uke. Planen var opprinnelig å ta en pause og komme sterkere tilbake først 31. mars med en ny aksjonsdag. Lørdag kveld overrasket imidlertid den franske statsminister Eduarde Philippe med å legge fram et forslag om å bruke et dekret for å skjære gjennom all debatt. Det er hjemlet i den franske konstitusjonens paragraf 49.3 og har vært brukt før under presidenter med hastverk.

– Når det ikke nytter med overtalelse, bruker de tvang

Det har lenge vært antydet at denne tvangsparagrafen, som i Frankrike bare går under benevnelsen 49.3, ville bli tatt i bruk. Men måten det skjedde på overrasket de fleste. For statsminister Philippe avbrøt forhandlingene om reformen lørdag, angivelig for å diskutere tiltak mot koronaviruset i et ekstraordinært møte i regjeringskollegiet. Han kom tilbake til parlamentet samme kveld og la fram forslag om å vedta et dekret for å vedta reformen.

En av de to største landsdekkende faglige sammenslutningene, CGT, har vært motstandere av reformen og har ståtte i spissen for streikene som har pågått siden 5. desember i fjor. GGTs generalsekretær Philippe Martinez kommenterte overraskelsesangrepet slik:

– Når det ikke nytter med overtalelse, bruker de tvang. Det er typisk for denne regjeringa.

Det ble innkalt til et fellesfaglig hastemøte i Paris i går der det ble vedtatt å svare med oppfordring til streik allerede i morgen, tirsdag. Det skriver blant andre avisa Le Monde om:

https://www.lemonde.fr/politique/article/2020/03/02/recours-au-49-3-pour-la-reforme-des-retraites-l-intersyndicale-appelle-a-des-mobilisations-partout-en-france-mardi_6031507_823448.html

Bak streikeappellen står i tillegg til CGT en rekke faglige sammenslutninger som Force Ovriere (som gikk ut av det den gang kommunistpartidominerte CGT i 1948), det syndikalistiske Solidaires, ledelsesforbundet CFE-CGC og undervisningsforbundet FSU, pluss deres respektive ungdomsorganisasjoner. Disse er alle motstandere av det poengbaserte universelle pensjonssystemet som regjeringa Philippe vil drive gjennom. Blant de store forbundene er det kun det moderate CFDT som har gitt sin støtte til reformen, men som var uenige i den omstridte økninga av pensjonsalderen til 64 år som regjeringa nå har forlatt. Men også CFDT har protestert på bruken av dekretet som er hjemlet i 49.3-paragrafen.

Macrons hastverk før lokalvalget

Det er med andre ord en dristig manøver regjeringa har gjort som kanskje kan drive medlemmer av det ellers lojale CFDT-forbundet over i motstandsleiren. Det er allmenn enighet om at motivasjonen for dette hastverket er de nært forestående lokalvalgene 15. og 22. mars der president Macrons parti LREM må ha handfaste resultater å vise til når det skal velges ordførere og nye kommunestyrer.

Men statsministerens begrunnelse for å bruke 49.3 er at debatten ble «blokkert» av opposisjonen. Da parlamentsmøtet ble avbrutt lørdag var det bare stemt over åtte av i alt 65 foreslåtte paragrafer i reformforslaget. Opposisjonen og fagbevegelsen har fremmet en endeløs rekke av tilleggsforslag, og kun 5.900 hadde blitt behandlet mens nær 30.000 forslag gjensto ubehandlet. Sånt kan få en statsminister til å se pessimistisk på framdriften, skriver nettstedet Connection.france: https://www.connexionfrance.com/French-news/New-strikes-called-as-French-PM-acts-on-pension-reform-universal-points-bill-article-49.3

Det åpne spørsmålet er om statsminister Philippe med sitt overraskelsestrekk har provosert fagbevegelsen ut av den selvpålagte midlertidige dvalen og gitt nytt liv til streiketrøtte franskmenn som avgjort kunne fortjent en pust i bakken.