Macrons våte drøm: Siste demo i Paris

Mens de gulvestene på Champs-Elysees gikk opp i røyk og ild sist helg, gikk klimamarsjen i Paris med 100.000 deltakere opp i en høyere enhet mellom grønne paroler, røde faner og gule vester. Media rir voldsbølgen i stedet for å informere om det franske opprørets dype røtter. Fortsatt støttet halve Frankrike les gilets jaune. Bildet: Titusener møttes på plassen foran den gamle Paris-operaen sist lørdag for å tilslutte seg enda flere demonstranter på Place de la Republique. Denne gigantiske klimamarsjen unnslapp stort sett medias oppmerksomhet. (Foto: Halvor Fjermeros)

Sirenene fra kolonner av politibiler og fullasta mørkeblå gendarmeri-busser ljomet i gatene nord for Champs-Elysees lørdag formiddag. Dagen lang hang et helikopter over Paris’ sentrum og bidro til luftforurensing på høyt nivå. Menneskene på bakken så mot himmelen i undring, ungene pekte og ungdommer ga dem fingeren der oppe. Ved gatene inn til Madeleine-kirka trakk politiet på seg gassmaskene ved gatesperringene da jeg gikk mot Concorde-plassen. Det er der Champs-Elysees starter. Gata var allerede stengt med mange meter høye politigjerder. Samtlige gater rundt hele promenadegata var avsperret da omkring 5000 ordensstyrker omsider hadde fått tredd på seg brynjene og var utplassert i spredt orden. Da var krigen alt i full gang.

Illsinte svartkledte demonstranter satte fyr på kiosker, motebutikker, fiffens restauranter og til og med en bank i de tilstøtende gatene nær Triumfbuen. Blant kanskje 10.000 demonstranter fra gilets jaunes, de gule vestene, var det ca. 1500 som av politiet ble antatt å være aktive provokatører, eller det som på fransk heter casseurs. Hva skal vi kalle dem? Hooligans? Ildspåsettere og ranere var det i alle fall blant dem, og dagen derpå fikk de et tydeligere kjennetegn under navnet les Black Bloc. Disse svartkledte som dukker opp hver gang det er en større markering på gang hvor enn i verden det er, tok politiet bokstavelig talt på senga lørdag morgen. Eller gjorde de det?

Den egentlige demonstrasjonen druknet

Italia tilslutter seg Kinas silkeveiprosjekt

Til Brussels store bekymring er Italia i ferd med å undertegne et memorandum om å bli del av det gigantiske kinesiske Belt and Road-programmet. Forhandlingene fortsetter fram mot Xi Jinpings presidentbesøk i Roma i slutten av mars.

Kinas silkeveiprosjekt, oftest kalt One Belt, One Road, har hatt innpass i Hellas siden kinesiske COSCO inngikk en leasingavtale i 2016 for to tredeler av havna Pireus, en av EUs viktigste containerhavner. (Foto: Halvor Fjermeros)

Det er Financial Times som skriver dette i dag, 6. mars (https://www.ft.com/content/) etter å ha snakket med Michele Geraci, undersekretær i det italienske økonomi- og utviklingsdepartementet. «Vi ønsker å forsikre oss om at ‘Made in Italy’-produkter kan bedre sin suksess målt i eksportvolum til Kina, som er verdens raskest voksende marked», sier Geraci til avisa. Hvis avtalen blir signert under president Xis besøk blir Italia det største landet og det første G7 landet som tilslutter seg Kinas prestisjeprosjekt, skriver CNN https://edition.cnn.com/2019/03/06/europe/china-italy-belt-and-road-intl/index.html.

Kinas infrastruktur-diplomati

Hvis Italia, et av EUs stiftelsesland og Romatraktatens hjemland, inngår en slik avtale med kina, vil dette skape hodebry i Brussel, så vel som i Det hvite hus. Derfra lyder  allerede protestene fra talsmann Garrett Marquis: «Vi er skeptiske til at en tilslutning fra Italias regjering vil bringe noen langvarige økonomiske fortrinn til det italienske folk, og det vil kunne medføre at Italias globale anseelse i det lange løp vil lide skade.» Bak denne klare advarselen ligger USAs syn på Kinas «infrastruktur-diplomati» som negativt for Vesten.

Belt Road-initiativet (BRI), altså gjenopplivinga av Silkeveien både til lands og til sjøs, omfatter nå mer enn 80 land i Eurasia, Midt-Østen og Afrika. Det innebærer enorme investeringer i jernbane, containerhavner og godsterminaler i alle land som tilslutter seg programmene. Utviklingsprosjektene er også knyttet opp til den ekspanderende multilaterale investeringsbanken AIIB (Asian Investment and Infrastructure Bank) som har sitt hovedkontor i Beijing. Investeringsframstøtene oppleves som en direkte trussel mot EUs enhetsbestrebelser og av enkelte blitt sett på som en trojansk hest som spiller på svake EU-land som tørster etter kinesiske investeringer, som Hellas og Portugal allerede har godtatt.

16 + 1 – med blikk for Balkan 

Kina har investert tungt særlig i Balkan-landene som igjen er en del av gruppa som kalles 16 + 1. Det er koden for 16 sentral- og øst-europeiske land, hvorav 11 er i EU og fem utenfor, pluss Kina. Ungarn og Serbia ser på dette som et verdifullt og østvendt vennskap, mens Polen betegner BRI som uante muligheter for nye investeringer. Balkan-landene utenfor EU som nyter godt av dette programmet er foruten Serbia de fire naboene Albania, Bosnia og Herzegovina, Makedonia og Montenegro. Disse er igjen knyttet til infrastrukturinvesteringer som begynner i Hellas.

Et av de første brohodene Kina skaffet seg i Europa var Pireus, Atens havneby og en av EUs største containerhavner. Der har det kinesiske statseide shippingselskapet COSCO inngått leasingavtale i 2016 for å drifte to tredeler av den enorme havna i 25 år. I praksis er dette en rein overtakelse av den greske havn der kineserne investerer stort i nye dypvannskaier for siste generasjons containerskip. Og neste skritt er jernbaneopprusting med direkte forbindelse fra Pireus opp gjennom Balkan til Budapest.

At Italia nå står for tur som Kinas samarbeidspartner er ekstra følsom i Brussel etter at EU-kommisjonen i fjor høst nektet å godkjenne Italias underskuddsbudsjettering. (At Frankrikes president Macron etter opprøret fra de gule vester har måtte gå inn for et større underskudd på budsjettet enn det italienske, er kun et tegn på noen er likere enn andre i EU-systemet). Kinas president Xi er antatt å ville møte den budsjettoppsetsige italienske statsminister Giuseppe Conti under sitt besøk i Roma 22. mars. Dagen før skal EUs medlemsland møtes i Brussel for å diskutere en felles holdning til Kinas investeringsoffensiv. Og et nytt toppmøte vil finne sted i EU-hovedstaden 9. april med kinesiske representanter til stede, opplyser Financial Times.