De fullstendige valgtallene viser at det revolusjonære marxistiske partiet PTB har fått over 27 % som beste byresultat, 22 % i Charleroi og 19 % Liege, i landets åttende og fjerde største byer. Media ser mer nysgjerringhet på fenomenet.
Bildet: Fra den årvisse festivalen Solidaire som PTB/PVDA arrangere utenfor kystbyen Ostende. På det meste har 19.000 mennesker besøkt den tre dager lange solidaritetsfesten. (Foto: Halvor Fjermeros)
Etter fintelling og oppstilling av oversikter for det belgiske valget er det nå enda mer tydelig at det belgiske arbeiderpartiet PTB har gjort et kanonvalg. Men valg i Belgia er komplisert, både fordi det var tre valg som ble foretatt parallelt; EU-parlament, nasjonalforsamling og regionale parlamenter, og fordi belgisk geografi er svært intrikat. Det er ikke nok å kunne «flere byer i Belgia»; man må også forstå forskjellen på kommuner/byer, kantoner, provinser og regioner. Landet som knapt er større enn Hedmark fylke, har også en av EUs mest rikholdige partifloraer, med ulike partier i de to hovedregionene, samt sterke separatistiske strømninger blant de nasjonalistiske partiene i delstaten Flandern. Det er kun PTB, som i Flandern heter PVDA, som har samme parti på tvers av regionene i Belgia.
27,6 % i vallonsk industriby
PTBs beste region har lenge vært den fransktalende delstaten Vallonia. De to sterkeste ankerfestene har vært de tradisjonelt industrialiserte byene Charleroi og Liege. Men Belgia har også kantoner, eller storbyregioner. PTB fikk sine beste resultater i befolkningstette områder rundt i de nevnte byene (i tillegg til noen bydeler i Brussel). Herstal og Seraing – med respektive 40- og 65.000 innbyggere – er nabobyer med felles kommunegrense til Liege med både stål- og våpenindustri med flere tusen ansatte. Her fikk PTB henholdsvis 27,6 og 23,6 % av stemmene i valget til nasjonalforsamling. I Brussel som helhet fikk PTB over 12 prosent, men i bydelen Saint-Gilles fikk partiet tett på 20 prosent (19,4) og i Anderlecht 17,6 %. I kantonen Charleroi (stor-Charleroi) fikk PTB 22 %, i Mons der Nato har sin militære hovedkommando fikk anti-Nato partiet PTB vel 13 prosent. Som beste resultat i delstaten Flandern fikk PTB/PVDA 12,7 % i Antwerpen.
PTBs valg kan studeres her: https://www.ptb.be/resultats2019
Tallene varierer noe i regionalparlamentsvalget, men de beste PTB-stedene ligger på topp i begge valgene, og også i EU-valget. I valget til EU-parlamentet velges kandidatene fra hver av regionene. Der fikk PTBs første innvalgte kandidat, Marc Botenga, 14,5 prosent av stemmene på regionsbasis i Vallonia. Det er verdt å merke seg at stemming ved valg er obligatorisk i Belgia. Det betyr at det kun er folk som avgir falske eller blanke stemmer eller er aktive «abstensjonister» (som avstår) som ikke deltar. I Vallonia utgjør disse under 10 prosent, mens det i Flandern er under fem prosent. Sånn sett er valgdeltakelsen skyhøy i forhold til det gjennomsnittlige i årets EU-valg, 51 %, som av flere norske kommentatorer har blitt betegnet som rekordhøyt og av noen til og med som «massivt».
PTB har gjort et valg som skyldes en velorganisert valgkamp med en tydelig politikk mot budsjettkutt og kriseøkonomi: Motstand mot en 6 %-avgift på energi, krav om gratis kollektivtilbud, mot høye helseutgifter og for større rettferdighet i skattepolitikken. Men de har også holdt høy guard mot rasismen og høyrenasjonalismen som særlig vokser i Flandern med framgangen til Vlaams Belang. «Ytre høyre har ingenting å tilby folket. Det er opp til oss å bevise det: Fascismen skal ikke slippe til!», sier PTBs leder Peter Mertens i denne kommentaren til valget:
Jacobin: «Hvordan marxistene vinner i Belgia»
Da PTB begynte å få stigende oppslutning på meningsmålinger, dels langt høyere enn det valgresultatet de har fått nå, framviste PTB-ledelsen stor nøkternhet i stedet for å la seg rive med i jubel over gode tall. Jeg gjorde et intervju med PTB-leder Peter Mertens i hans hjemby Antwerpen i mars i 2017:
Der vurderte han andre europeiske erfaringer med opposisjon fra venstre som på mange måter fikk sin bekreftelse nettopp gjennom EU-valget søndag 26. mai. Det gjelder ikke minst Syriza i Hellas som gikk på et kraftig nederlag:
-Se på greske Syriza, spanske Podemos, Sosialistpartiet i Nederland, dels Die Linke i Tyskland. De har alle på ulike måter enten gått til høyre eller måttet akseptere underkastelse for EU-troikaen. Det ville være utilgivelig ikke å lære av Syrizas nederlag. De unnlot å mobilisere og organisere motstand blant folk på venstresida, mens deres partikadre var fullt opptatt med å administrere systemet med talløse posisjoner i statsapparatet.
Det er økende interesse i internasjonale media for fenomenet PTB. I dette intervjuet med magasinet Jacobin gir nyinnvalgt medlem av EU-parlamentet Marc Botenga en bra framstilling av PTBs holdning til EU og kampen mot «de multinasjonale selskapenes Europa», som han kaller det:
Botenga sier at EU-parlamentet må ses på som et demokratisk alibi for EU, uten evne til å ta initiativ til lovendringer innen et system der det er EU-kommisjonen som sitter med all makt.
-EU-parlamentet lytter også ofte mer til de multinasjonale selskapene enn til vanlige folk. Det er ikke den slags motkraft vi trenger. Den form for motkraft vi behøver er den som kommer fra eksempler som Ryanair-arbeidernes kamp (på tvers av landegrensene), havnearbeiderne og de unge i klimamarsjer, sier Botenga.
Bildet: Lederen for PTB, Peter Mertens, nå innvalgt i den belgiske nasjonalforsamlinga fra Antwerpen, holder appelli i 2017 foran demonstranter mot «Turtel taks», den upopulære skattereformen der partiet sto i spissen for motstanden som rettet seg mot alle de etablerte partiene. (Foto: Halvor Fjermeros)
halvorfjermeros 