Det er en skremmende og viktig lærdom i 2013 at rovkapitalismen lever i beste velgående.
Europa og Norge rystes over de forhold som kommer for en dag etter den ufattelige fabrikkatastrofen i utkanten av Dhaka 24. april. De drepte sydde merkevarer for giganter som Benetton, Joe Fresh, Mango og Primark. «Made in Bangladesh» sto det på merkene de sydde inn i bukser og T-skjorter. De produserer våre klær. De er «våre» arbeidere. Nå er syerne bare tall. Tall på døde som stadig graves fram fra ruinene. De fleste av de drepte som til nå er funnet er kvinner og til og med barn. Süddeutsche Zeitung hadde nylig toppoppslag på første side kalt «Gnadenlose geschäfte», «nådeløs business», og med spørsmålet: «Hva skal til for at denne kyniske geskjeft opphører?» Vi møter en enslig arbeidsløs mor som ikke lenger klarer arbeidet i systuene. Hun bor på ti kvadratmeter med tre barn. Sønnen på 17 år arbeider ellevetimersdag for 4100 taka, eller 39 euro i måneden. Les videre
halvorfjermeros 