Bildet: Blant de mange partier på venstresida som motsetter seg våpenhjelp til Ukraina er et av de største, greske Syriza. Partiets leder Alexis Tsipras rettet skarp kritikk mot landets statsminister for å ha sendt våpen fra Hellas på Syrizas sentralkomitemøte 24. oktober.. Her er han på talerstolen samme helg på konferansen European Forum i Aten. (Foto: Halvor Fjermeros)
Klassekampens tosiders sak om våpenstøtte til Ukraina sist lørdag ga et tankevekkende, men også ufullstendig bilde av europeiske venstresides holdning til våpenstøtte og krav om våpenhvile. En rekke land var ikke med der til dels store opposisjonspartier er mot våpensendinger til Ukraina. Dette innlegget står på trykk i avisa 25. januar.
Et av EUs største i så måte, greske Syriza (med mer enn 100.000 medlemmer) har gått kraftfull ut mot den sittende høyrestatsminister Mitsotakis for «ved å sende våpen til Ukraina å gjøre Hellas til en aktiv part i denne krigen.» Det var partileder og tidligere statsminister Alexis Tsipras som sa dette i sin tale til sentralkomiteen i Syriza sist i oktober i fjor. «Vi ønsker, og vi arbeider for at Europa skal ta avgjørende beslutninger for å få våpnene til å stilne og å la diplomatiet snakke. Og som aller viktigst, fordi vi godt vet at en slik krig ikke kan ha vinnere til slutt, men bare tapere», sa Tsipras med en klar oppfordring både til Aten og Brussel.
Det belgiske marxistiske arbeiderpartiet PTB er klare mot våpen, men går inn for sanksjoner både mot Putin og de største russiske oligarkene. Partiet med oppslutning på pluss minus 15 prosent både i regionen Brussel og Vallonia har under hele krigen krevd våpenhvile og forhandlinger og advart mot opptrapping av krigen. PTB ser ikke ut på ha tapt på sitt standpunkt, og etter Enhedslistens tilbakegang i det danske valget i fjor høst, krangles det heftig om årsaken bl.a. kan skyldes partiets klare pro EU- og Nato-dreining i fjor.
Die Linke i Tyskland har siden lenge før den russiske innmarsjen i nabolandet vært i strid med seg sjøl, noe som forsterka seg da et flertall fordømte invasjonen i fjor, mens et mindretall unnlot å kritisere Russland og var mot sanksjonene mot landet. Men anti-Nato og EU-partiet har vært motvåpensendinger og er nå skarpe kritikere av forslag om å sende tyske Leopard 2-tanks som også den tyske regjeringa i det lengste holdt igjen på. Partilederen i Linke advarte mot at neste skritt vil kunne bli krav om tyske soldater inn i Ukraina. Den tyske tvilen er kanskje det ytterste uttrykk for den angst for konsekvensene av stadig mer våpen som ligger under en slik tilbakeholdenhet, en tvil som ikke gjenspeiles i KKs vareopptelling. Dessuten mangler flere neipartier, fra Sinn Fein (det største irske partiet, men i opposisjon) i det tradisjonelt nøytrale Irland, til Bloco de Esquerda i Portugal (støtteparti for regjeringa i forrige periode) som begge er motstandere av våpenleveranser.
Det var så vidt nyheten slapp gjennom sist uke om at den spanske statsminister Sánchez ba om fredsforhandlinger direkte med Putin, noe som ikke nevnes selv om Sánchez blir nevnt blant de våpenvillige. KK-artikkelen viderebrakte råd fra en kommentator om at «venstresida har ingenting å vinne på å snakke om krigen». Det virker som en forloren tanke. Som om det var en politisk skjønnhetskonkurranse vi sto overfor, og ikke en kamp på liv og død i et mulig imperialistisk ragnarokk.
halvorfjermeros 