Flere våpen er ikke veien til fred i Ukraina

Det kunne ha blitt et bra oppspill til en viktig debatt om Russlands folkerettsstridige invasjon i sitt naboland når Fædrelandsvennen vier kommentarplass til Rødt. Sammen med Kasper Espeland, Rødts gruppeleder i Kristiansand bystyre, svarer jeg på anklagene om at «Rødt svikter Ukraina.»

Bildet: Politisk redaktør Vidar Udjus hadde lørdag 7. mai en kommentar der han gjør et dårlig skjult forsøk på å klistre den forslitte «hesteskoteorien» til Rødt. Det er en underlig og kunstig konstruksjon rundt noe så alvorlig som Ukrainakrigen.

Det er misvisende og lite konstruktivt for den politiske debatten når politisk redaktør Vidar Udjus i Fædrelandsvennen påstår at meningsmotstandere, i dette tilfellet Demokratene og Rødt, «svikter» Ukraina. Riktig underlig blir det når redaktøren hevder at de to partier har sammenfallende standpunkt: «Det er ingen vakker allianse når ytre høyre og ytre venstre finner hverandre», skriver Udjus. Dette er overlagt villedning, for Rødt har ikke inngått noen allianse med eller «funnet» Demokratene i denne saken. Vår politikk står støtt på egne bein, både når det gjelder vår fordømmelse av Putins angrepskrig, Ukrainas rett til å forsvare seg, vår analyse av de store imperialistenes rivalisering som nå blir tydeligere i krigen og Rødts klare og uendrede motstand mot norsk Nato-medlemskap. De siste to punktene kan enhver som er nysgjerrig på hva vi mener finne ut ved å lese i Rødts partiprogram.

Mer våpen øker ragnarok-scenariet i Ukraina

Når Rødt har tatt standpunkt mot å sende våpen til Ukraina har det i hovedsak to begrunnelser:

1.       Å sende våpen kan øke faren for en storkrig i Europa. Vi vet fra historien at en krig «i det små» mellom to parter kan spre seg og forverres når andre land melder seg på.

2.       Den andre grunnen er at det å sende våpen kan gjøre oss til en medkriger-stat. Her har folkerettsekspertene vært uenige ved kriges start. Siden har mye vann rent ut i Svartehavet og mye blod blitt spilt på slettene ved Donbass.

Tre uker etter krigens start var tittelen på en artikkel ved en av oss undertegnede: «Hvordan kan vi forhindre at Ukraina blir et slaktehus»: https://halvorfjermeros.wordpress.com/2022/03/15/kan-vi-forhindre-at-ukraina-blir-et-slaktehus/

Ingressen lød: «President Putin har startet en krig som kan ende i ragnarok. Det gjør han i forvissning om at terrorbalansen fra den kalde krigen står ved lag. Det kan ingen med sikkerhet si at den gjør nå. Vi må intenst håpe på en snarlig våpenhvile og fredsforhandlinger i stedet for at det pøses inn nye laster med våpen og leiesoldater fra utlandet.»

Nå er dette håpet gjort til skamme. Nå ER Ukraina et slaktehus. Og ragnarok-scenariet er dessverre ikke ryddet av veien, snarere tvert om. For hver dag som Russlands hær framviser sin relative udugelighet som følge av dårlig logistikk, svakt motiverte soldater, store tap i materiell og mannskap og økt effektivitet fra den ukrainske motstanden, øker faren for mer desperate handlinger fra hver side i krigen. Jo lenger Putin og hans generaler fomler med å sette sine militær mål ut i livet, desto mer ivrige – og overmodige – blir Vesten i å «pøse inn» våpen og direkte militær bistand. President Joe Biden foreslo 28. april å bevilge 33 milliarder dollar i støtte til Ukraina, hvorav 20 mrd. er satt av til våpen og ammunisjon. Etter at støtteapparatet til presidenten tørket opp Bidens «slip of the tongue» i mars om at Putin ikke kunne bli sittende i Kreml, har nye signaler fra USA gjort det klart at målet med krigen nå er å svekke Russland. Det som lenge har hatt et tydelig preg av en stedfortrederkrig («proxy war»), nærmer seg mer og mer en åpen konfrontasjon mellom supermakten USA og den fordums storhet Russland. Begge parter ser ut til å innstille seg på mulighetene for en langvarig krig, med den fare for eskalering og uforutsette hendelser det innebærer.

Derfor mener Rødt det er gode grunner til ikke å sende våpen. Og de blir bedre desto lengre krigen varer. Hvis man derimot søker en stor militær konfrontasjon med tanke på en avgjørende seier for Ukraina, dyttet fram av et aggressivt USA som nå ser sitt snitt til geopolitiske sjumilssteg mot øst, må man være blind for ikke å se faren for at bruk av atomvåpen øker fra et stadig mer desperat russisk lederskap. Er det dette som er redaktør Udjus’ dagsorden? Tror Udjus dette ville føre fram til en trygg fred for Ukraina?

Rødt er mot Nato og den nye norske basepolitikken

Å koble Rødt til ytterste høyre lyder som et forsøk på å anskueliggjøre den forslitte «hesteskoteorien», noe som i dette tilfellet er enkelt å avvise. Demokratene er ikke bare et trofast ja til Nato-parti som gladelig setter seg på USAs fang i sikkerhetspolitikken. I programmet lyder det: «forsvaret skal være fleksibelt og mobilt i tråd med utviklingen i Nato.» Det er reine ord for pengene. Og det er så langt unna Rødts posisjon som det går an å komme. Ukraina-krigen har vært nyttig på ett vis: Den har avdekket Norges skandaløst svake invasjonsforsvar, nedbygget av samtlige regjeringer siden 1990-tallet. Dette er en følge av blind tillit til Natos «out of area»-strategi der de største investeringene nettopp har gått til å fremme den fleksible mobilitet som Demokratene hyller. Det er sånn sett en villet norsk Nato-politikk som har bygd ned vårt forsvar, noe Rødt har pekt på i årevis. Når Solberg-regjeringa motstandsløst har overlevert en plan til dagens regjering som slipper USA (ikke Nato) inn på fire norske baser, er dette et brudd på en 70-årig basepolitikk som bare øker utryggheten i en mindre trygg verden.

At Russland har begått en aggressiv handling mot sitt naboland, visker ikke vekk bitter kunnskap om Nato-lands udåd mot land som Irak, Afghanistan og Libya. At Putin er en folkerettsforbryter fratar ikke Nato og Vesten ansvaret for å flytte fram posisjoner som har bidratt til opptrapping fram mot krigsutbruddet. Her er vi ved sakens kjerne: Nå roper alle om mer våpen. Vi opplever en ensretting som under den kjøligste fasen av Den kalde krigen. Våpenindustrien gnir seg i hendene og teller penger. Og verdens folk står i akutt fare for plutselig å befinne seg i en nyåpna filial av slaktehuset Ukraina. Er det dit redaktør Udjus har tenkt seg?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s