Bildet: Fra slagmarkene i Donetsk der fronten nå beveger seg sakte mot vest, i ukarinsk disfavør. (Foto: Telegram)
I dag, 23. april, skal Nansen-programmet med militær og humanitær bistand på 75 mrd. kr. over fem år til Ukraina opp til endelig vedtak i Stortinget. I vinter hadde jeg en kort debatt med Bjørnar Moxnes, der jeg stilte spørsmål om i hvilke organer i Rødts ledelse som har gjort vedtak om at Rødt skulle tilslutte seg regjeringas Nansen-pakke (noe Rødt-landsmøtet for ett år siden ikke tok stilling til). Saken er at det ikke fins noe slikt vedtak.
Moxnes er Rødts representant i utenriks- og forsvarskomiteen som har forberedt saken i Stortinget. Mye vann har rent i havet og mange milliarder er bevilget siden i fjor. Det siste er statsminister Støres nyhet fra Hannover søndag om at nye millarder gis til Ukrainas forsvar, og det utenom Nansen-programmet. Her sitter pengene løst, og mens det pumpes inn stadig mer våpen i en krig som stadig flere innser at Ukraina ikke kan vinne, er det like taust mht initiativer for å få i stand en våpenhvile og mer aktivt diplomati, noe Rødts landsmøte ettertrykkelig også gikk inn for. Riktig nok kan vi lese fra komiteens innstilling at både medlemmene fra SV (Fiskaa) og Rødt (Moxnes) etterlyser mer tydelighet (i tillegg til å være kritiske til ukrainske klasevåpen og faren for å støtte korrupsjon ved økt bistand). Moxnes har i en egen merknad krevd at Stortinget ber regjeringa ta «en ledende rolle i det internasjonale diplomatiske arbeidet for å legge til rette for en rettferdig og varig fred i Ukraina…» Vel og bra, Moxnes. Men dette har vi ikke hørt en lyd fra utenfor stortingskomiteen, og ingenting annet enn mer våpen er foreløpig regjeringas svar.
Det mest graverende grepet på det humanitære området er at de årlige 7,5 mrd kr som bevilges i Nansen-programmet tas fra bistandsbudsjettet. «Det er grovt når Jonas Gahr Støre sier at det norske folk stiller opp i solidaritet med Ukraina når han annonserer nye støttepakker. Han gjør jo dette vel vitende om at pengene vi gir, egentlig tas fra fattige i Afrika.» Det var Eirik Mofoss som sa dette til Morgenbladet (1.-7. mars), fagdirektøren i Norad som sluttet i frustrasjon i etaten. Han viser at pengene til Ukraina tas innenfor «enprosenten» fra i bistandsbudsjettet, dvs at «pengene ellers ville gått til utviklingsland. Dermed er det indirekte de fattige som betaler fior den», sier Mofoss.
Da har u-hjelp fått en ny betydning der U’en står for Ukraina og Norge har tatt en kraftig dreining mot den nye eurosentrismen som vi når ser folde seg ut i Vesten. Det ser ut til at både SV og Rødt er klar over denne fadesen når de påpeker at Nansen-pakka burde ha kommet i tillegg til et bistandsbudsjett som bør ligge fast på 1 prosent av BNP. Men det rokker ikke ved SV/Rødts allmenne aksept for pakka.
Det siste utenriksministermøtet i Nato knesatte prinsippet om at det Nato som skal koordinere de militære sendingene til Ukraina. Det knuser illusjonen, som Moxnes har markedsført, om at norske bidrag til Ukraina styres av Norge og ikke av Nato. Også Moxnes’ vakre tanke om at Rødt skal godkjenne våpensendinger «donasjon for donasjon» drukner i en våpengiver-iver fra hele det norske partispekteret som ikke levner en sjanse for å framstå med en alternativ fredsprofil for Rødt. Når det heller ikke tas et eneste initiativ for våpenhvile i den offentlige debatten, må vi dessverre konstatere at Rødt er bastet og bundet av Nansen-programmet til å framstå som en lojal medløper for regjeringas militaristiske Ukraina-politikk.
halvorfjermeros 