Bildet: Kristiansands gamle sykehus, bygd på 1930- og 50-tallet og tegnet av Norges fremste sykehusarkitekt Ole Øvergaard, står nå i fare for å bli revet som ledd i en ny utbyggingsplan. Arkitekt Jens Rye Svensson har laget en skisse der det er tenkt en alternativ utnyttelse av kvartalet hvor sykehuset gjenbrukes til leiligheter. (Foto: Svensson Arkitekter AS)
Det gamle sykehusets skjebne er uviss. Alternativet til å rive det er å gjenbruke det i et nytt og menneskevennlig Kvartal 71. En folkebevegelse for bevaring av gamle bygg har vokst fram og har satt byøkologi på byplankartet. Dette er en lett bearbeidet utgave av en kronikk som er lagt ut på fvn.no i dag.
Sist uke var det stinn brakke da Bølgen Bærekraftsenter i Kristiansand sammen med Agder Arkitektforening m.fl inviterte til møte om bygningsvern gjennom gjenbruk og transformasjon i et klimaperspektiv. Det fantes ingen elefanter i rommet; alle innledere snakket tydelig om den mest aktuelle saken for Kristiansands byutvikling akkurat nå, nemlig utbygging av Kvartal 71 øverst i Tordenskjolds gate med det gamle sykehuset som potensielt rivningsobjekt. Alle venter nå på nye signaler fra byplansjefen før saken kommer opp til ny behandling i By- og stedsutvalget før eller etter sommeren.
Etter at jeg som førstemann slo alarm om faren for riving av sykehuset fra 1930- og 50-tallet med en artikkel i Fevennen i oktober i fjor, har det kommet en rekke innspill fra leg og lærd om byggets historie og betydning i bybildet. En av innlederne på møtet, Markus Sannes, en purung mann fra Fortidsminneforeningen som også har skrevet kronikker om sykehusbygget og dets arkitekturhistoriske verdi, har kalt det «et kollektivt minne og identitetsikon» for byen.
KIMA Arkitektur viser vei i Oslo
Den som åpnet opp for en større diskusjon om bevaring og gjenbruk i vår by var arkitekt Kristoffer Moe Bøksle i et intervju i denne avis 4. oktober i fjor. Uten å nevne sykehuset med et ord, snakket han om sine erfaringer som leder av KIMA Arkitektur i Oslo, et ledende firma på gjenbruk med mange eksempler på overraskende nytenking ved transformering av gamle bygg for moderne formål. Da han av intervjueren Kari Byklum ble spurt om hva han mente om Kristiansand i så måte, svarte han med å gi ett eksempel; rivinga for bare fem år siden av den vakre og ikoniske transformatoren fra 1920 ved Bjørndalssletta. Riving skjedde med bare en stemmes overvekt i Byutviklingsstyret, noe som sier litt om hvor tilfeldig slike vedtak kan bli fattet.
Moe Bøksle dokumenterer hva som skjer i Oslo med nytenking i omforming av større bygg og gikk på møtet detaljert til verks i hvordan hans team tenker når de planlegger gjenbruk i stedet for riving av gigantbygg som den gamle Telegrafen i Oslos kvadratur og NRKs snarlig forlatte bygg på Marienslyst. Kortversjonen er: Intet er umulig å transformere hvis det er vilje til å bruke gamle bygg for nye formål, sterkt motivert av det faktum at betong er det mest klimafiendtlige materiale ved riving og nybygging.
I en kronikk fjor høst holdt jeg fram eksemplet med gjenbruk av det gamle Rikshospitalet i Oslo etter at det nye ble flyttet til Gaustad.
https://www.fvn.no/mening/kronikk/i/q1PAvz/er-byoekologi-et-fremmedord-for-plan-og-bygningssjefen
Det nye Pilestredet Park har tatt i bruk fem større sykehusbygg fra perioden 1914 til 1968 med høyst ulik arkitektonisk verdi. Dette er bygg som både har vernestatus, men også nyere sykehusbygg som Oslo kommune har vedtatt å bevare i en miks av gammelt og nytt. Det gir oss et hint om at reguleringsmyndigheten kan spille en aktiv rolle og stille offensive krav til en utbygger.
Strid mellom ord og handling
Dette er helt i tråd med den temaplanen som Kristiansand kommune vedtok i 2021 der det under avsnittet klima- og miljøsatsing settes opp et mål om sirkulærtankegang (pkt.10): Strategien skal være å «prioritere rehabilitering og transformasjonsprosjekter fremfor å rive og bygge nytt». Og tiltaket som anvises er: «Alltid vurdere byggets tilstand og potensial for rehabilitering og transformasjon før beslutning om riving fattes. Klimakriterier skal vektlegges.» Det eneste som mangler her er at byplansjefen med autoritet og klar røst går inn med en tydelig forventning om at det gamle sykehuset ifølge det nyss siterte avsnitt må bevares og gjenbrukes, fullt og helt, eller i det minste stykkevis og delt.
Ved forrige korsvei før jul gjorde byplansjef Venke Moe det motsatte; hun gikk ut med et aktivt forsvar for riving ut fra noen bygningstekniske begrunnelser som ikke står seg dersom en sirkulærtankegang med klimafokus skal vinne fram. Det blir ikke bedre av at Fædrelandsvennens kulturredaktør prøver å gi henne drahjelp med sin kommentar sist lørdag der hun ender opp med en diskusjon om «stygt og pent». Hun mener «slaget for lengst er tapt» og støtter seg nettopp på byplansjefens tekniske argumenter for å bevare det kulturredaktør Blågestad konsekvent kaller «betongkolossen» – tilsynelatende uten at noen av KIMA- Arkitekturs prosjekter for gjenbruk har gjort inntrykk på henne i det omtalte møtet.
Det fins andre måter å tenke på om moderne byplan, noe den unge arkitekten Jens Rye Svensson har gjort et forsøk på med sin skisse der det gamle sykehuset er bevart og tenkt gjenbrukt som leilighetsbygg. Han har lagt det vi kan kalle en karrébebyggelse rundt kvartalet (slik prinsippet var for bebyggelsen i kvartalene i byens opprinnelige renessanseplan). Han lar det gamle vernede trehuset (byens første sykehus) ligge der det har ligget, i stedet for å flytte det som utbyggerne vil. Og han bevarer det gamle vaskeriet som et mulig grendehus, i tillegg til å spare det åpne indre kvartalsrommet foran det gamle sykehuset, i stedet for å tette det igjen med nye bygg. På nennsomt vis tas det på denne måten vare på en gammel bystruktur og vises respekt for en bygning som i snart et hundreår har vært et landemerke under Baneheia.
Dette er i tråd med med moderne byøkologisk tankegang.
halvorfjermeros 