Det østerrikske kommunistpartiet KPÖ er nærmest utradert på landsbasis og i hovedstaden Wien. Men i Graz sitter de med 15 folk i bystyret, anført av den populære ordfører Elke Kahr.
Det var ved valget i fjor på denne tid at KPÖ gjorde et brakvalg i Graz, Østerrikes nest største by med 300.000 innbyggere, og ble største parti med 29 prosent av stemmene. Det skaffet dem ordførerposten, eller borgermester som det heter i byen under de høye fjell i delstaten Steiermark og dermed ledende parti i en allianse med De grønne og sosialdemokratene. Den sjeldne begivenheten ble omtalt på denne bloggen i fjor høst:
Sist helg var Elke Kahr en av «headlinerne» på den politiske festivalen ManiFiesta med 14.000 deltakere i den gamle badebyen Oostende i Belgia. Nordvestkulingen truet med å blåse vekk både møtetelt og deltakere og brannvesenet måtte stenge et og annet telt av sikkerhetsmessige grunner. Men Elke Kahr har stått i kraftigere stormer i sitt politiske liv og beholder roen og smilet der hun tenner seg en røyk mens hun prøver å holde orden på et stort og flagrende hår. Etter ett år er ikke verken partiets eller borgermesterens popularitet blitt svekket i Graz.
Folks medvirkning i krisetider
Som mange andre er jeg nysgjerrig på oppskriften til KPÖ i Graz, dette merkelige fenomenet av suksess i et ellers ganske goldt fjellandskap for det gamle kommunistpartiet som i sin tid var bygd på Moskva-lojalitet og som søsterpartier flest ble mer eller mindre utradert under den kalde krigen. Som naboland til Ungarn fikk østerrikerne merke nærværet Kremls maktutøvelse ekstra hardt da Sovjetunionen slo ned den ungarske oppstanden i 1956. Siden den gang har ikke KPÖ fått innvalgt en eneste representant i det nasjonale i parlamentet i Wien.
-Hva er den aller viktigste saken blant de mange dere har arbeidet med i bystyret under ditt år som borgermester? Hva er du mest fornøyd med?
-Jeg kan ikke plukke ut en enkeltsak, for det er så mange. Jeg vil heller si meg fornøyd med at vi har klart å skape en atmosfære av tillit og deltakelse blant store deler av byens befolkning, en deltakelse som er helt avgjørende når vi går inn i krisetider som nå. Vi er helt avhengige av aktiv medvirkning fra folk som rammes hardest av den økonomiske krisa, samtidig som vi som politikere og parti også må være åpne og tilgjengelige for både klager og gode forslag. Det tror jeg vi har lykkes med så langt, sier Elke Kahr.
Det har vært en lang vei fram til den posisjonen Kahr har oppnådd. Hun hadde en svært populær forgjenger, Ernest Kaltenegger, som leder i KPÖ i Graz. Han bidro til å løfte partiet fra 1,8 til 20 prosent i valgoppslutning på 20 år (1983-2003). Da Elke Kahr tok over som partileder og førstekandidat falt oppslutninga til 11 prosent, ledsaget av mange dommedagsprofetier. Men i 2012 fikk partiet i Graz nær 20 prosent i valget. Og i 2017, midt under flyktningekrisa da mange velgere gikk til høyre, klarte KPÖ i Graz å få mange stemmer fra folk som på landsbasis flokket seg bak det ekstreme høyrepartiet FPÖ.
I lokalvalget i fjor fikk KPÖ i Graz 29 prosent av stemmene og ei gruppe på 15 folkevalgte i bystyret. Det er et resultat av møysommelig oppbygging og nærkontakt med velgerne over 40 år. Men som borgermesterparti har man også tatt noen grep som verken borgerlige eller sosialdemokratiske partier vill ha gjort, blant annet ved å kutte i politikerlønninger og representasjonsutgifter.
-Vi har gjort noen tydelige endringer som de med dårligst råd blant byens befolkning legger merke til, sier Kahr.
-Har du trøbbel med huseier, gå til KPÖ
Elke Kahr og hennes parti har særlig profilert seg på boligspørsmål og kampen for rimelige husleier. Ordet går: Har du trøbbel med huseieren din, kontakt KPÖ. De har fast daglig kontortid i Graz der folk kan oppsøke en fulltids sekretær og andre frivillige.
Simon Gostentschnigg er med i følget fra Graz til Oostende og er en av de 15 i bystyregruppa. Han forteller at kontoret er åpent fra 8-9-tida om morgenen til langt på kveld hver dag og bemannet med en partisekretær som også er bystyremedlem. Hver måned står KPÖ-folk på stand i bydelene i Graz, året rundt, og ikke bare når det er valgkamp. Det gjør at partiet er lett synlig og tilgjengelig.
-Vi har skiftet prioritering fra store og kostbare prosjekter, som at den forrige borgermesteren gikk inn for at Graz skulle blir vertsby for OL, til tiltak som bidrar til å bedre folks situasjon i det daglige. Vi har senket mange av utgiftene på budsjettet, som PR og marketing, mens vi har klart å holde billettprisene på kollektivtransport uendret tross generell prisstigning, sier Gostentschnigg. Også et prestisjeprosjekt med planer om bygging av en ny undergrunnsbane fra den forrige kristeligkonservative ordførerperioden er lagt på is.
Under Elke Kahrs ledelse har det også blitt etablert et fond for folk i akutt økonomisk krise.
-Hvis noen for eksempel opplever at vaskemaskinen går i stykker og de ikke har råd til en ny, kan folk søke om støtte fra fondet. Det er på ca 150.000 euro (1,5 mill. kr.) og den viktigste omdisponeringen vi har gjort er å kutte i støttemidlene til de politiske partiene med 120.000 euro. Fondet disponeres ikke av politikerne, men av sosialarbeidere som kjenner bydelene og er i nærkontakt med folks behov. Det er de som har forutsetning for å tildele midler i de konkrete tilfeller som oppstår, sier Gostentschnigg.
-Men det handler også om ikke å svikte våre idealer når vi kommer i maktposisjon og om et personlig kjennskap til Elke som er bygd opp over mange år, ikke minst i de fattigste bydelene, sier han.
«Okay-PÖ» og personlig offervilje
Elke Kahr har beholdt den enkle livsstil hun er vant til fra en oppvekst i hus med utedo og som adoptert barn da hun var fire år gammel. Når hun reiser rundt i bydelene, tar hun buss og trikk. Og når hun besøker den gamle arbeiderbydelen Triestersiedlung, der det fins over tusen kommunale boliger i lavstandard blokkbebyggelse fra før og etter krigen, er hun på hils med mange som kjenner henne fra utallige besøk.
New York Times beskriver Kahr og hennes nøkterne stil i en større reportasje i forrige måned:
Under et besøk i den nevnte bydelen der hun distribuerer pallekarmer for dyrking av grønnsaker, kommer en av beboerne og hilser henne med «Elke» og berømmer henne for å fortsette å komme på besøk nå som er blitt borgermester. I reportasjen går partinavnet KPÖ under betegnelsen «Okay-PÖ» og ordførerens popularitet knyttes til hennes oppofrende giverglede. Hun har i sin politikerkarriere gitt bort tre firedeler av sin nettolønn. «Siden hun ble bystyremedlem i 2005 har fru Kahr gitt vekk bidrag som summerer seg til et par millioner euro, eller grovt anslått 1,02 millioner dollar», skriver New York Times-journalisten. For dette blir hun av politiske motstandere sjølsagt anklaget for å kjøpe seg stemmer. Men hennes eget svar er tydelig og prinsipielt: «Det står dem fritt å gjøre det samme.» Og dessuten – legger hun til: «Jeg er ganske enkelt overbevist om at politikere tjener for mye.»
Her ligger trolig en god forklaring på at partiet hennes kalles «Okay-PÖ». I juni i år ga en meningsmåling Elke Kahr en rating på 65 prosent i popularitet som borgermester.
Mot EU og mot borgerlønn
Men kan det personlige eksempel og en lokal partimodell med forpliktende aktivitet på grasrota forklare hele fenomenet med Graz «Okay-PÖ» kontra et nasjonalt KPÖ som ligger under en prosent i oppslutning? Neppe. Det handler også om politiske uenigheter.
-Vi har en helt ulik tilnærming til EU. Partiet sentralt mener at EU kan endres innenfra. Vi i Graz mener det ikke er mulig å reformere EU fra innsida. EU-konstitusjonen krever enstemmighet hvis noe skal forandres. Det er ikke realistisk å skulle få med alle medlemsland på radikale endringsforslag som berører selve EUs grunnlov, sier Simon Gostentschnigg.
-Også i spørsmålet om borgerlønn er vi uenige. Sentralt er KPÖ for det. I Graz mener vi at dette bare er enda en reform innenfor kapitalismen som ikke løser noen grunnleggende problemer i dette systemet. Vi mener det er viktigere å alliere oss med fagbevegelsen og styrke lønns- og arbeidsvilkår med utgangspunkt i den kampen som føres innen arbeidslivet, sier han og understreker at han tror på en «grazifisering» av det nasjonale KPÖ, men bare sakt og stegvis:
-Først må vi bygge ut vår innflytelse til Steiermark, delstaten vår. Vi var sterkere der tidligere og hadde fire innvalgte i delstatsforsamlingen for 15 år siden. I 2019 fikk vi seks prosent og to representanter, så målet må være å doble antallet til neste valg, sier Simon Gostentschnigg, medfølgende bystyremedlem i Elke Kahrs Graz-delegasjon til Belgia.
halvorfjermeros 