Våpenpusher Stoltenberg har latt Erdogan få balletak på Sverige

Nato-sjefen sa nylig at «frihet er viktigere enn frihandel». Nå har han gitt tesen konkret innhold ved å la den tyrkiske presidenten definere hvem som er terrorister – med utleveringsplikt og nye våpen på kjøpet fra allierte land. Stoltenbergs frihetsbegrep gjelder ikke frigjøringsrørsler som det kurdiske arbeiderpartiet PKK.

Siste ord er ikke sagt: Jens Stoltenbergs diplomatiske evner hylles i media og blant vestlige statsledere etter at president Recep Tayyip Erdogan hevet sitt veto mot svensk og finsk Nato-medlemskap.

Det heter seg at enhver har sin pris. Men den høyeste prisen har den ubestikkelige. Og de ubestikkeligste blant de ubestikkelige skulle vel være «de nordiske demokratiene». Det var mange som hånte oss som mente at Sverige og Finland som nye medlemmer i Nato var uklokt og ville øke spenningen, snarere enn å trygge sikkerheten her i nord, tett på grensa til Russland. Mange mente at det var uanstendig bare å tenke tanken på at ikke våre nordiske naboer skulle slippe inn. De er jo verdens mest velutvikla demokratier, ikke sant?

Løpet var lagt, men siste ord er ikke sagt

Jeg innrømmer at jeg ikke trodde president Erdogan skulle gi sitt ja innen Nato-toppmøtet i Madrid var ferdig i går. Så gjorde han det. Men så gjorde han det likevel ikke. For han har stilt noen betingelser som ikke går fram av den vedtatte avtalen mellom Tyrkia, Sverige og Finland, den som ble lagt fram på overtid etter et fire timers langt møte, langt inn i Nato-middagen tirsdag og med verdens rareste «pressekonferanse» der ingen fikk stille spørsmål, men bare bivånte en taus underskriving av en avtale som antakelig er pillråtten.

I går presenterte Aftenposten litt ufrivillig desk-komikk i sin nesegruse beundring for både Nato og dets generalsekretær da de på side 1 annonserte om toppmøtet: «Stoltenberg fikk det igjen som han ville», mens tittelen på nyhetsoppslaget inne i avisa om samme toppmøte lød: «Erdogan fikk det han ville». Ergo: Jens Stoltenberg og Recep Tayyip Erdogan er fullstendig på linje om hvordan «uløselige motsetninger» skal løses. Sverige og Finland har tidligere støttet både våpenembargo og gitt kurdere asyl etter at Tyrkia gikk inn i nabolandet Syria for å nedkjempe kurdiske frihetskjempere som har stått i spissen for kampen mot verdens mest brutale terrorister, nemlig IS som har latt blodet flyte i sitt sjøloppnevnte kalifat i Irak og Syria i årevis.

Disse gruppene, kalt YPG og PYD, påstås av Tyrkia å være nært forbundet med Kurdistans arbeiderparti – forkortet til PKK (Partîya Karkerên Kurdîstan). Det er representanter for alle disse organisasjonene, pluss tilhengere av den USA-baserte predikanten Fethullah Gülen (som anklages for å ha stått bak kuppforsøket mot Erdogan) som tyrkiske myndigheter vil ha utlevert. I forgårs var antallet på kravet om utleveringer fra Tyrkia 33 kurdere fra Sverige (21) og Finland (12). I går høynet Erdogan dette tallet bare i Sverige til 73 på en pressekonferanse. Hvis ikke Sverige innfrir kravet, så truer den tyrkiske presidenten med å iverksette sitt veto mot Sveriges Nato-medlemskap på ny. Siste ord er ikke sagt, for Erdogan har fått balletak på Sverige, og dermed også på Nato.

Belgisk rett avviser at PKK er terrorister

Det er utleveringsspørsmålet som er det mest kinkige i avtalen. Ifølge den skal Sverige behandle Tyrkias utleveringskrav av terrormistenkte «snabbt och grundigt» og ta hensyn til «information, bevis och underrättelseuppgifter som förmedlats av Turkiet», ifølge Aftonbladet i går, 30. juni. Dernest er det Tyrkias krav til at Sverige slutter å støtte YPG og at de forhindrer «aktiviteter från PKK och alla andra terrororganisationer och dess utväxter.» Dette er krevende juridiske-politiske spørsmål der Sverige har vært uenige med Tyrkia. I et intervju med Svenska Dagbladet går statsminister Magdalena Andersson ut mot kritikken av avtalen og forsikrer om at «svensk definisjon av terrorisme skal gjelde». Men da inviterer hun også til nye runder med Erdogan om svensk Nato-medlemskap.

Nylig vedtok en belgisk domstol at PKK ikke er å anse som et terroristorganisasjon. Saken var reist over en kurdisk asylsøkers beskyttelse i Belgia under Genevekonvensjonen: https://medyanews.net/pkk-is-not-a-terrorist-organisation-says-belgian-court/

Denne dommen bestrider EUs klassifisering av PKK som en terrororganisasjon. PKK fins både på USAs og EUs «terrorliste». En tidligere dom fra belgisk høyesterett har slått fast samme konklusjon i en rettssak i 2020: PKKs handlinger er ikke å anse som terrorisme, da det dreier seg om en ikke-internasjonal konflikt i en borgerkrig med legitim bruk av militære midler: https://www.brusselstimes.com/92787/belgian-government-defies-ruling-of-its-supreme-court-on-pkk

Det strides altså om hvilken definisjon som skal gjelde for PKK, og som i alle konflikter mellom en stat og en frigjøringsgruppe vil den sittende statsmakt gripe til anklager om terrorisme. Når Sverige nå insisterer på at det er svensk lov og internasjonale konvensjoner som skal gjelde, så vil dette bli utfordret av Tyrkia i sak etter sak – med pisken om veto mot Nato-medlemskap hengende over.

Våpenprodusentene bare elsker Stoltenberg

Når Nato nå har vedtatt sitt nye strategiske konsept, med Russland utpekt som en trussel og Kina som «en sikkerhetspolitisk utfordring», kan våpenprodusentene bare gni seg i hendene og telle sine milliarder. Generalsekretær Stoltenberg følger i all hovedsak den militære strategi som USA har fulgt i mer enn et tiår. Med den voldsomme oppbygginga av Nato-styrker i alle medlemsland inn mot Russlands grenser for å møte den russiske aggresjonen i Ukraina, er våpensmiene garantert full sysselsetting i uoverskuelig framtid. Natos reaksjonsstyrke skal økes fra 40.000 soldater i dag til over 300.000 på rekordtid.

Generalsekretæren har også slått fast at det gamle målet om at 2 prosent av hvert Nato-lands brutto nasjonalprodukt skal gå til militær opprustning er avleggs. Det var USAs forrige president, Donald Trump, som truet med å trekke USA ut av Nato hvis ikke EU fulgte opp det målet. Nå anbefaler Stoltenberg at to prosent snarere skal bli et golv enn et tak. Klarere kan det ikke sies at USA med Nato på slep tvinger verden inn i en ny kaldkrigs-epoke der det skal rustes opp, koste hva det koste vil.

Og for å understreke alvoret har altså Tyrkia, som ledd i avtalen om svensk og finsk Nato-medlemskap, men med USA som viktigste bidragsyter, fått garantier om oppheving av de fleste våpenboikotter landet ble utsatt for etter den tyrkiske invasjonen i Syria i 2019. Det var da Tyrkia lå i strid med USA på grunn av sistnevntes støtte til de kurdiske militsene, noe som blant annet førte til innkjøp av de russiske rakettsystemene S 400 – til rasende protester fra Washington. Nå har president Biden gitt Erdogan klarsignal om oppheving av embargoen mot oppgradering av F16-flyene, og kanskje også løfter om snarlige forhandlinger om kjøp av F35-fly, som alle andre stuevarme Nato-medlemmer blir til del. Svenskene har opphevet sitt forbud mot våpeneksport til Tyrkia, som ifølge en svensk forsvarsekspert vurderer å kjøpe det svenske Jas Gripen-flyet.

Snart kan statsterroristen Erdogan åpne jagerflymesse i Ankara, takket være superdiplomaten i Natos sjefsstol og «det ubestikkelige» Folkhemmets sosialdemokratiske statssjef.

Vesten vil bedras!

5 kommentarer om “Våpenpusher Stoltenberg har latt Erdogan få balletak på Sverige

  1. Meget bra artikkel av Halvor Fjermeros. Den viser til fulle hvor hult alt preiket er om at NATO er til for å «beskytte vestlige og liberale verdier». Skal Sverige nå sende ut kurdere i nattens mulm og mørke til Erdogans toturleire? Erdogan har fått klarsignal fra NATO om å gå videre med sin okkupaskjon av territorier i Irak og Syria. Hykleriet har ingen grenser.

    • Takk, Øyvind. Fevennen på lederplass i dag etteraper Aft.p’s lederhyllest fra i går. De snakker om «det vanskeligste» for Sverige ved «å kaste kurderne under bussen», men de oppfordrer ikke Nato-bussen til å stoppe for å unngå overkjørsel. Her er det bare ros til Stoltenberg, uansett de menneskerettslige og asylmessige konsekvenser.

  2. For Norge og Nord-Europa er Sverige og Finlands inntreden i NATO en stor fordel. Det styrker forsvarsevnen i Norden, øker de nordiske lands politiske innflytelse og binder de nordiske land tettere sammen. Det siste er ikke minst viktig, og særlig viktig er det for de som har et kritisk blikk på USAs innflytelse i Europa. For ingenting er statisk. Sikkerhetspolitikken er hele tiden i bevegelse, og med Sverige og Finland på «teamet» kan nye multilaterale allianser og avtaler skapes, enten innenfor NATO-paraplyen eller avhengig av utviklingen i Europa og USA også utenfor. Men for at det skal kunne realiseres må Sverige og Finland først si farvel til nøytralitetspolitikken. Det har begge land nå gjort. Når det gjelder den pris landene, og særlig Sverige, må «betale» for å unngå et veto til medlemskap fra Tyrkia, er kostnaden betydelig. Men slik er realpolitikken, og om man liker det eller ei.

    • Her er jeg uenig med deg, beste Bernt. Du argumenterer dessverre helt likt med en viss Tybring-Gedde som på Dax18 i går sa nettopp dette i debatt med Seher Aydar fra Rødt: Dette er realpolitikk, det er prisen Sverige og Finland må betale for økt sikkerhet. Jeg er ikke enig i at denne eventuelle utvidelsen av Nato gir økt sikkerhet. Den gir garantert økt spenning i nordområdene. Og den kritiske dimensjon mot USAs dominans dette skulle tilføre Nato, undergraves jo av det faktum at Stoltenberg opptrer i Nato som USAs kombinerte urix- og rustningsminister, og alldeles ikke som noen talsmann for det nye «nordiske fellesskapet» innen Nato.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s