Valget til den franske nasjonalforsamlinga i går har snudd opp ned på styrkeforholdet under presidenvalget i april. Venstrefronten Nupes er like store som Macrons stadig mer høyreorienterte parti og Marine Le Pens høyrepopulister er forvist til tredjeplass.
Jean-Luc Mélenchon har klart det igjen, nemlig å bevise at han er et uforutsigbart uromoment i fransk politikk som aldri slutter å overraske, tross sine 70 år. I søndagens første valgrunde fikk han og hans nyskapning NUPES 25,66 prosent av stemmene og var dermed jevnstore med presidentpartiet LREM (25,75 %). Dermed er det skapt en ny dynamikk i det som så ut til å bli en «walk over»-seier for president Macron etter at ble gjenvalgt som president i april. Ved andre valgomgang neste søndag kan det komme nye overraskelser og Macron kan ikke føle seg sikker på sitt planlagte parlamentariske flertall:
Som en cup: Avansement etter utslagsmetoden
Franske valg er en omstendelig affære. For det første går president- og parlamentsvalg over en periode på over to måneder. Dernest er begge valg, med en innlagt pause, fordelt på to omganger der utslagsmetoden gjelder i første runde. Det var det som gjorde at Jean-Luc Mélenchon ble slått ut med en hårsbredds avstand til ytre høyre-kandidaten Marine Le Pen i første runde av presidentvalget. Han manglet bar ca. 400.000 stemmer på å blir kvalifisert til 2. runde, noe som kunne ha gjort livet atskillig mer spennende for sittende president Emmanuel Macron. Men dette scenarioet åpnet også opp for noe helt nytt i fransk politikk: på grunn av Jean-Luc Mélenchons overbevisende stemmesanking, innså også de andre venstresidepartiene at at det kun var han og ingen andre som kunne fronte en ny allianse dersom Macrons flertall i den lovgivende forsamling (parlamentet) skulle utfordres. I forrige periode hadde presidentpartiet, det løst sammenraskede LREM absolutt flertall blant de 577 parlamentsmedlemmene.
Ved første runde i parlamentsvalget stiller inntil et dusin kandidater opp i enkelte valgkretser, men kun de som får over 12,5 % av stemmene går videre. Men det er ikke nok å blir størst, for stemmetallet måles også opp mot valgdeltakelsen. Dermed kan en kandidat som får mer enn 50 prosent likevel ikke oppnå stor nok andel blant de stemmeberettigete i valgkretsen og må dermed gå videre til en 2. valgomgang. Og valgdeltakelsen er oppsiktsvekkende lav, kun rundt 50 %, noe som i seg sjøl er et illevarslende tegn på tilstandene i fransk politikk.
Tross likhet i stemmeprosent mellom Macron-partiet LREM og Nupes-alliansen, får likevel LREM bedre uttelling i antall valgkretser som vinnes i første omgang. Men dette kan endre seg, avhengig av hvor de andre partiene som er uten sjanse for egne kandidater vil stemme. Det tradisjonelle konservative partiet Republikanerne har fått svært hard medfart siden forrige valg, og må antas å ville stemme på Macrons parti der det er hard kamp om å vinne en av de 577 kretsene. På den annen side vil det høyrepopulistiske Le Pen-partiets mange arbeiderklassevelgere kunne gå motsatt vei og stemme venstrealliansen Nupes, sjøl om partileder Marien Le Pen har oppfordret om ikke å gi en eneste stemme til Nupes. Her kan en ytterligere styrking av president Macrons markedsliberalistiske høyredreining komme til syne neste søndag.
Valgallianse eller parti – gjør Nupes vei i vellinga?
Det er mange forkortelser i fransk politikk i tillegg til de nevnte LREM og Nupes. Den viktigste faktoren bak Nupes-suksessen er LFI, eller La France Insoumise («Det ukuelige Frankrike») som har vist seg å være en effektiv valgkampmaskin bak frontfiguren JLM. Nupes (som kan oversettes til Nye folkelige, økologiske og sosiale union) er en allianse av den radikale valgkampstorebroren LFI og «de tre dvergene» EELV (De grønne), kommunistpartiet PCF og det fallerte sosialdemokratiet i Parti Socialiste (PS) som oppnådde det historisk lave 1,69 prosent av stemmene i presidentvalgets 1. runde.
Men altså, bak forkortelsen JLM står Jean-Luc Mélenchon, mannen som har en fortid som marxistisk aktivist blant de revolusjonære som sprang ut av 1968-opprøret i Paris. Men i mellomtida har han gjort sin tjeneste som statsråd i president Mitterrands sosialistparti-regjering på 1980-tallet og sånn sett konverterte til sosialdemokratiet før han igjen gikk tilbake til sitt venstreprosjekt og startet Parti de Gauche (Venstrepartiet) som et valgparti i 2009, bl.a. i allianse med det franske kommunistpartiet PCF. Da dette prosjektet havarerte pga indre stridigheter, startet han LFI i 2016, med tanke på presidentvalget året etter. Der lyktes han nesten, men ble slått med god margin av Marine Le Pen i kampen om siste valgomgang. Den gang skreiv jeg en artikkel som framhevet noen av de egenskaper ved mannen som kanskje har kommet enda bedre til sin rett ved årets valg:
https://halvorfjermeros.wordpress.com/2017/04/
I det forrige parlamentet hadde LFI bare 17 seter. Nå kan partiet håpe på nærmere hundre medlemmer i den lovgivende forsamling. For sjøl om Nupes stiller som valgallianse, vil hvert av partiene sitte med sine egne partigrupper og håpe på at dette kan gi utteling i de neste fem år. Men rundt store deler av fellesprogrammet som Nupes stiller til valg vil partiene opptre samlet, noe som blant annet innbefatter en interessant og ny felleskritikk av EUs markedsliberalisme og kapitalistiske vekstideologi. Når det kommer til krav om utmeldelse av og reformer i Nato, så er imidlertid spørsmålet så betent at LFI og PCF skiller lag med de to andre mer sentrumsorienterte partnerne. Ikke minst på det siste feltet, det som handler om sikkerhetspolitikk og krigen i Ukraina, så må en forvente en ny storm av anklager denne uka mot Mélenchon. Noen prøver – sjølsagt – å klistre merkelapper som «Putin-apologet» til Nupes-lederen fordi han har holdt på sin kritikk av Nato og USA, tross avstandtaken til Russlands angrep på Ukraina. Spørsmålet er om det vil prelle av i en velgermasse som framfor alt er opptatt av å markere avstand til den stadig mer upopulære og arrogante president Macron. Et eksempel på at den typen kampanjer ikke alltid funker, er forsøket fra høyresida og media på å sverte Mélenchon etter at han gikk ut med anklagen om at «politiet dreper». Det skjedde etter at politifolk uprovosert skjøt og drepte to kvinner i en bil i Paris nylig. Dette skjedde rett etter politivolden ved Stade de France og minnet enhver om hvor voldsbefengt det franske politiet og gendarmeriet har vært gjennom hele den lange kampen mot
halvorfjermeros 