REC-direktør spør seg: -Bør kraftbransjen ut av NHO?

Med seksdobling av strømutgifter og ingen fastprisavtale, er REC Solar i Kristiansand blant de kraftforedlende industrier som er ille ute. Både direktør David Verdú og klubbleder Ronnie Salvesen etterlyser aktive støttetiltak fra regjeringa.

Bildet: Klubbleder Ronnie Salvesen og direktør David Verdú ved REC Solar som har produksjon av solcellesilisium ved Elkem Fiskå i Vågsbygd. (Foto: Halvor Fjermeros)

Det produseres solcellesilisium for fulle mugger ved REC Solars fabrikk ved det gamle industrianlegget til Elkem Fiskå i Vågsbygd i Kristiansand. Det er stor etterspørsel world wide for sluttproduktet, men det er også en særdeles krevende prosess å holde seg på topp i.

-Vi har drevet denne produksjonen siden 2009, men det har vært stadige endringer i produksjonsmetoder i et skiftende marked. Vi har halvert kostnadene to ganger og har gått fra såkalt multikrystallinsk til monokrystallinsk produksjon. Alt dette har kostet en enorm innsats fra både ledelse, ingeniører og arbeidere. Vi er avhengig av det beste samarbeid innad i bedriften. Og selvsagt også av stabile og lave kraftpriser som gjør at vi kan utnytte Norges fortrinn, den naturgitte og billigestrømmen fra fossekrafta, sier direktøren og klubblederen, nærmest i kor. De er samkjørte i dette spørsmålet, slik de fleste av deres kolleger er innen den betydningsfulle kraftforedlende industrien i Agder.

Kraftbransjen tjener ikke industrien?

De to er skjønt enige om at de nyeste kraftkablene, Nord Link til Tyskland og North Sea Link til England, har hatt eksport av norsk vannkraft som hovedformål.

-Da disse kablene ble planlagt i 2013, var argumentet at de ville bli «samfunnsøkonomisk lønnsomme». Og det forutsatte høyere strømpris i Norge, sier direktør Verdu og legger fram en fersk artikkel i Nettavisen: «Konsekvensen av nye strømkabler har hele tiden vært klar», lyder tittelen.

-Daværende olje- og energiminister Tord Lien fra Fremskrittspartiet visste, og varslet også at kablene ville gi dyrere strøm i Norge. Målet for Statnett var å få prisene opp. I stedet for å fortsette å eksportere kraft når magasinfyllingene er historisk lave, burde man gjøre som EDF i Frankrike – det franske «Statkraft» – er blitt pålagt, nemlig å sette en makspris for å unngå krise i industrien, sier REC-direktør Verdú og fortsetter:

-Man kan stille spørsmål ved om kraftbransjen burde fortsette å være medlemmer av NHO, da situasjonen i dag tyder på at kraftselskapene og industrien har motstridende interesser. f

Og han tilføyer at han er tilhenger av kapitalisme:

-Men ikke fri kapitalisme. Innen kraftsektoren må den reguleres. I dette landet bør elektrisk strøm være allemannseie!

Tretti ganger høyere CO2-utslipp i Kina!

Tilltsvalgte for rundt 170 arbeidere innen forbundet IndustriEnergi, Ronnie Salvesen, legger ikke skjul på hvor krevende det har vært for hans medlemmer å henge med i alle svingene som skiftende markedskrav og nye produksjonsprosesser har krevd i det dusin år solcellesilisium har vært produsert på Fiskå. Det krever høyt kvalifiserte arbeidere og det er ikke enkelt å rekruttere nye til bransjen. Men han understreker også hvor rein produksjonen er i Norge, sammenlignet med verdens største produsent av solceller som er Kina.

-Vi produserer 8.400 tonn tonn solcellesilisium i året. Det gir et utslipp på 42.000 tonn CO2, mens det samme volum laget i Kina gir et utslipp 1,2 millioner tonn, eller 30 ganger så høyt som her. Det vil øke CO2-fotavtrykket på verdensbasis drastisk. Så det er en dårlig ide å legge ned denne industrien i Norge fordi vi ikke klarer å betale strømregningene lenger. Dessuten er vår produksjon 100 % sirkulær. Når vi skjærer såkalte wafere som blir til solcellepanel, bruker vi alt spons og slagg til resirkulert produksjon, sier klubbleder Salvesen.

-Vi er enige om at vi trenger økt kraftproduksjon, og havvindutbygging er en god ide. Men ikke med såkalte hybridkabler. Det er bare et nytt ord for eksportkabler til Europa. Havvind kan brukes til elektrifisering av norsk sokkel og også til å supplere kraftbehovet på land. Det er bakvendt å bruke elkraft fra land for å elektrifisere sokkelen i Nordsjøen. Den krafta må brukes for å sikre gammel og bygge ny norsk industri på land, sier direktør Verdú som føyer til at solcellesatsing er fraværende i debatten om økt fornybar produksjon. Solceller kan gi 34 TWh, eller godt over det norske vannkraftoverskuddet i dag. Tyskland, med samme solforhold som oss, har 50 TWh produsert på solceller, hevder direktøren.

Vekk med opprinnelsesgaranti på strøm!

Den såkalte opprinnelsesgarantien for strøm, altså et bevis på at det er fossilfri strøm vi eksporterer til kontinentet, er en trussel mot vår bransje. Ideen ble oppfunnet av EU for 20 år siden for å motivere kraftbransjen til å investere i fornybar energi.  Det argumentet har for lengst falt bort. Og når store utenlandske bedrifter kjøper norske utenlandsgarantier, bidrar det til å skape uberettiget tvil om at kraftforbruk i Norge er fornybart og utslippsfritt. Ordningen tilrettelegger for grønnvasking av kraftforbruk i områder med fossil kraftproduksjon, og det svekker norske industribedrifters fortrinn som produsenter av lavkarbonprodukter, sier REC-direktøren.

-Og hva med bruk av norsk kraft til strømslukende datalagringssentre, spør jeg direktøren.

-Det er en uting. Legg heller til rette for ny norsk kraftbasert industri.

-Men hvorfor har ikke REC skaffet seg fastprisavtale slik mange storforbrukere av strøm har gjort, f.eks Elkem som dere er gode naboer med her?

-Vi hadde fastprisavtale for noen år siden, men vi kom ikke i full produksjon på grunn av stadig nye omlegginger, så da tapte vi på den. Nå ser alle at det er dumt ikke å ha fastpris. Vi kjøper all vår strøm på spotmarkedet, og det ga oss 600 prosent høyere strømutgifter enn budsjettert i desember i fjor.

De to er enige om kravet som nå gjelder til regjeringa og energi- og miljøministeren. Stopp krafteksporten og reguler prisen på strøm:

-Hvorfor er det så vanskelig å sette en makspris? Hvis ministeren er så redd for at dette skal skade markedet på lengre sikt, er det jo bare å sette en midlertidig makspris. Men det må skje noe raskt, hvis ikke vil enkelte industrier kunne gå dukken. Vi forventer en kompensasjon for tapene vi har blitt påført og kraftgarantiordning slik Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har foreslått. Og for vår del mener vi også at vi må begunstiges av en spesialordning for industrietablering, for vi har ikke gjort annet enn å omstille oss med ny teknologi for et skiftende marked siden oppstarten i 2009.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s