Kjære anti-imperialister! Kjære venner av Palestina!

 

jerusalem-1120372_960_720[1].jpg

Dette er appellen jeg holdt i dag på Palestinakomiteens markering i Kristiansand:

Som alle har fått med seg har the Madman, Mr. Trump, anerkjent Jerusalem, hele Jerusalem, som Israels hovedstad. Og som kommentar til sitte eget dekret sa han at dette var et «strålende bidrag til freden». Med det har Trump tatt steget inn i George Orwells roman 1984 og satt seg ned der han hører hjemme, i Sannhetsministeriet der slagordet lyder: «War is peace»!

Da den kjente britiske midtøsten-reporteren Robert Fisk ble spurt av en irsk TV-journalist denne uka om hva han trodde foregikk inni hodet på Mr. Trump, svarte han spontant: «Det kan jeg ikke vite. Jeg har ikke nøkkelen til galehuset!» Fisk kommenterte dette utsagnet sjøl etterpå ved å si at sånt kan man uttale uten at noen lenger reagerer på omtalen av lederen for verdens største og eneste supermakt. Det er i seg sjøl skremmende.

I Trumps erklæring brukte han ikke ordet «Palestina», men kun «Israel og palestinerne». M.a.o. fins det bare ett suverent folk i Jerusalem, byen som i 1947 med FNs delingsplan ble erklært som internasjonal by fordi den regnes som hellig for de tre store verdensreligionene. I Trumps retorikk lyder det så enkelt: «Som enhver annen nasjon har Israel rett til å bestemme sin egen hovedstad». Men hva med det andre «suverene folket», palestinerne? Er de plutselig fratatt den samme retten?

Donald Trumps erklæring er dermed i strid med internasjonal lov, slik både USA og FN så det i 1980. Kongressen i USA vedtok rett nok i 1995 å flytte ambassaden til Jerusalem, men ingen president har prøvd å etterleve det, ikke før nå.

Trumps motkandidat i presidentvalget, Hillary Clinton, erklærte riktignok i 1999 at «Jerusalem er Israels evige og udelelige hovedstad». Så det er vel grunn til å anta at hennes politikk ikke ville ha vært vesentlig forskjellig fra Trumps på dette punktet. Trump tramper bare litt mer uelegant i klaveret.

Og det er nettopp det dette handler om. For sjøl om den såkalte tostatsløsninga er død og begravet for lengst, så betyr ikke det at handlingene til de store aktørene internasjonalt ikke har stor betydning for spørsmålet om krig og fred i regionen. Med dette har USA gitt Israel og dets kompromissløse statsminister Netanyahu carte blance til å gjennomføre sin nybygger- og okkupasjonspolitikk av Øst-Jerusalem uten fare for å bli sparket i leggen av USA. Men spørsmålet er om USA med dette grepet har tatt et langt steg i retning av å gjøre seg selv irrelevant i hele Midt-Østen. Det har vi jo fått en forsmak på i Syria-krigen der Russland har tatt full kontroll over regien.

En tidligere USA-president, Truman, begikk en av de største forbrytelser mot menneskeheten ved å slippe atombombene over to japanske byer etter at den 2. verdenskrig var vunnet. Bortsett fra de fire første bokstavene i navnet som Trump har felles med sin kaldkrigskollega fra 1945, besitter han også det samme tankegodset om å skyte spurv med kanoner, slik han nå på uforutsigbart vis er i ferd med å vise at han er i stand til overfor Nord-Korea. Men det han ikke har felles med Truman, er å sitte som leder for en oppadstigende verdensmakt som kunne diktere betingelser for krig og fred over alt i verden. Trump leder en supermakt i oppløsning, og når han sier «krig er fred» på Orwell’sk vis i Midt-Østen, så kan det gjøre skade på kort sikt. Men det er antakelig staten Israel som må betale regninga for Trumps feiende invitt når det kommer til stykket.

«Israels venner» jubler for Trumps utspill. KrFs Hans Fredrik Grøvan, som leder foreningen «Israels Venner på Stortinget», sa i forkant av Trumps tale at en amerikansk anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad kan gjøre det aktuelt å for Norge å gjøre en ny vurdering.

– Hvis USA nå gjør dette, og andre land eventuelt henger seg på, så bør dette også få konsekvenser for Norges vurdering av spørsmålet, sa Grøvan.

Kari Henriksen, Arbeiderpartiets stortingsrepresentant her fra Kristiansand, er et av Aps tre medlemmer av «Israels venner på Stortinget». Men hennes eget parti har sagt at Trumps utspill er en uklok avgjørelse. Så da er kanskje tida inne for å bestemme seg for hvilket bein en skal stå på, kamerat Kari?

For det er nå kampen starter, kampen om å ta stilling for palestinernes rettigheter i et land der tostatsløsninga er død, men der kampen for å kreve statsborgerlige rettigheter innen en enstatsløsning vil bli det avgjørende for det palestinske folkets framtid. Det betyr å kjempe mot de apartheid-tendenser som allerede viser seg med full styrke i Israel. Det betyr å kjempe for de krav som gir like rettigheter til alle som bor i denne staten, uavhengig av tro og etnisitet.

Kampen fortsetter. Takk for meg.

 

 

Reklamer

En kommentar om “Kjære anti-imperialister! Kjære venner av Palestina!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s