Köln, Rotherham og den liberale venstresidas unnfallenhet.

erAbUJdm0WVRgxiMx67MKgShIX1sLsvoozkHFuSjdHIg[1].jpg

Overgrepene i Köln nyttårsaften har resulteret i hundrevis av anmeldelser for vold, tjueri og sextrakassering mot kvinner, hvorav det siste utgjør rundt 40 % av tilfellene. Det fins en parallell i hendingene i Rotherham for et par år  siden – med en etterfølgende debatt som minner om den i kjølvannet av Köln-affæren.

Reaksjonene har vært forutsigbare. Med en politisk korrekthet av verste sort har mange på venstresida tydd til alle slags strategier for å bortforklare hendelsene, for det meste med generaliseringer: Gjerningspersonenes opphavsland- og region har blitt forsøkt uvesentliggjort, det har blitt påstått at dette ikke handler om etnisitet og religion, men om menns dominans over kvinner, og det har blitt satt spørsmålstegn ved med hvilken moralsk rett overgriperne kan anklages når hvite vestlige menn begår den samme type handlinger. Er det mulig å forestille seg en mer effektiv måte å rydde veien for innvandringsfiendtlige populister som utnytter vanlige folks bekymringer på?

Dette er ikke våre ord, men en forsiktig bearbeiding av det den slovakiske marxisten Slavoj Zizek skreiv etter de tilsvarende britiske hendelsene i artikkelen «Mulitkulturalismens grenser», gjengitt i Le Monde diplomatique oktober 2014. I den engelske byen Rotherham ble 1400 barn brutalt seksuelt utnyttet av pakistanske gjenger i perioden 1997 til 2013    Barn helt ned til elleveårsalderen ble voldtatt, bortført, truet og slått av gjengmedlemmene.  Flere granskingsrapporter avslørte groteske forhold som at barn ble dynket i bensin og truet med å bli påtent, truet med pistoler og tvunget til være vitne til brutale voldtekter.

Ofrene var i all hovedsak hvite britiske skolejenter, av gjengmedlemmene ofte kalt «white trash». Når dette kunne pågå i flere år, var det fordi lokale myndigheter i sosialvesenet, i politiet og byrådet livredde for å gi ild til rasismen. I dette tilfelle ga altså de kriminelles hudfarge dem beskyttelse.

Liknende saker ble avdekka i flere britiske byer. En rapport fra 2011 viser at 2379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt mellom 2008 og 2011 for systematisk å lure mindreårige og/eller andre britiske jenter i en sårbar posisjon, for seinere å forgripe seg seksuelt på dem. Samme året ble 56 menn funnet skyldig i forskjellige typer overgrep mot barn. Av de 56 var tre hvite, mens majoriteten hadde pakistansk bakgrunn.

Etter den seksuelle trakasseringa av kvinner i Köln og andre tyske byer i nyttårshelga, utført av gjengmedlemmer fra i hovedsak arabiske land, ser vi de samme forsøkene på bagatellisering og bortforklaringer fra den såkalte venstresida som Zizek beskriver i sin artikkel. I en rekke artikler blant annet i Klassekampen blir hendelsene i Tyskland sidestilt med forholdene for norske og vestlige kvinner som utsettes for seksualisert vold. Eller hendelsene i de tyske byene blir sammenliknet med russetreff, at de skyldes at gjerningsmennene er utstøtt sosialt eller at fylla har skylda. I en kronikk her i avisa mandag 18.01 skriver Wenche Mühleisen: «Ingen nekter for at også menn med innvandrerbakgrunn eller muslimsk tro begår seksuelle forbrytelser. Noen mer enn antyder at dette er et særtrekk ved akkurat deres kultur, at de er «programmert» til overgrep. I forbindelse med hvite tyske eller norske overgripere er det sjelden snakk om maskulinitets- eller overgrepskulturer, bare om individuelle særtilfeller og avvik.»

Mulig er det slik. Men i januar 2016 snakker vi om en konkret hendelse som er så graverende, og så pass veldokumentert knyttet til en bestem «kultur», at det ikke nytter å snakke om alle andre overgrep hvis vi skal kunne møte dette kvinnesynet på konstruktivt vis. Vi mener ikke at disse mennene er «programmert», men det betyr ikke at de ikke må møtes med glassklare holdninger om «how to behave».

Leder i Rødt. Bjørnar Moxnes, faller inn i dette mønstret. Rett nok skal han ha takk for å gå inn i problemstillingen (noe vi ikke kan se at f.eks SV-leder Lysbakken har gjort.) Men i en artikkel i Dagbladet 12.01. leverer han den typisk bortforklarende overskriften «Seksuell trakassering må tas alvorlig både når gjerningsmannen er norsk eller når han er asylsøker». Her går han raskt over til å skrive om hvor pussig det er at høyrepopulister plutselig er blitt feminister og at hvite, norske menn utfører omfattende overgrep.

Alt dette er utenomsnakk og relativisering. Problemet er at de arabiske landene har en lang patriarkalsk tradisjon der kvinnene regnes som menns eiendom. Samtidig har mange av mennene med arabisk bakgrunn et forkvakla syn på kvinner fra Vesten, altså kvinner de ikke har kontroll over. Vi må erkjenne at Vestens kvinner har mye mer mulighet til livsutfoldelse enn kvinner fra de arabiske landene.

Det er altså fullt ut legitimt å stille spørsmål ved gjerningsmennenes religion og kultur som åpner for denne brutale behandlinga av kvinner. Alle på venstresida som uttrykker dette synspunktet, vil bli møtt med forsøk på ulike diagnostiseringer som «å gå høyresidas ærend», være «fremmedfiendtlig» «inhumane». Vi har ingen fasitsvar på hvordan overgriperne skal behandles, men er overbevist om at all unnskyldningene og bagatelliseringene bare styrker ytre høyre.

«Lærdommene fra Köln er ikke at vi skal stenge grensene» skriver Moxnes. Vi er enig i dette. Alle som kommer hit må behandles humant og etter internasjonale forpliktelser. Men det går en grense for hvor mange Norge kan ta imot. Nå tror folk flest at Rødt og SV går inn for åpne grenser uten å peke på de økonomiske og politiske konsekvensene og utforingene dette kan få. Dette betyr ikke å akseptere Sylvi Listhaugs mest restriktive innstramningsforslag mot f.eks mindreårige asylsøkere og brutale utsendingslinje, men vi må erkjenne at det fins et metningspunkt for hvor mange som i løpet av kort tid kan innlemmes i det norske samfunnet, med aktuelle referanser til de konflikter som nå vokser fram i Tyskland og Sverige, de to mest åpne asylland i 2015.

Mange av flyktningene og asylsøkerne er enslige, unge menn. Deres mødre, koner, søstre og døtre blir tilbake i hjemlandet eller i flyktningleirer i en sårbar posisjon. Flukten til Europa er også en hjerneflukt. Det er behov for hender og hjerner når landene skal bygges opp igjen etter at krigen er over.

Samtidig veit vi at FNs flyktningeleirer i Midtøsten er underfinansierte. Vi støtter Terje Tvedts forslag slk han formulerer det essayet «Et verdensbilde bryter sammen» (Morgenbladet 24/12 2015):

«Norge kan presentere det som et alternativ til norsk krigsdeltagelse, og som et av flere virkemidler i kampen mot IS og for stabilitet i Syria. Norge kan for eksempel påta seg å betale de 50 prosent av budsjettet til flyktningarbeidet som FN ikke har fått inn i 2015, og love å betale den samme summen for 2016. Da vil Norge kunne være med på å gi folk i regionen håp. Nå har flere av leirene mangel på mat, undervisningsopplegget svekkes, helsetjenestene er ikke gode nok, og ikke minst: Det er få muligheter for inntektsgivende arbeid. Nordmenn behøver ikke merke det om det tas fra oljefondet, og fremtidige generasjoner vil vite at Norge brukte noe av oljegevinsten på å løse verdens verste krise i 2016. Høy­profilert støtte til flyktningarbeidet i regionen vil også bedre Norges rennommé.»

Innlegget er skrevet sammen med Øyvind Andresen, leder i Vest-Agder Rødt (Bloggeren er for øvrig bystyremedlem for Rødt i Kristiansand)

 

Advertisements

4 thoughts on “Köln, Rotherham og den liberale venstresidas unnfallenhet.

  1. Modig gjort å stikke fram hodet i denne saken, hvor det politisk korrekte rir venstresiden og gir høyresiden et løft. Norge risikerer mye ved å ta i mot store mengder mennesker fra Midt-Østen og Nord-Afrika – kulturforskjellene er store, og spesielt kvinner burde være betenkt. Og så er det de negative konsekvensene dette med all sannsynlighet vil få for arbeidslivet. Når Listhaug og Solberg nå scorer poeng på en restriktiv innvandringspolitikk, skyldes vel det at arbeidsgiversiden får all den billige arbeidskraft de kan ønske seg gjennom EØS og Schengen-avtalen. Jeg tror ikke vårt samfunn er så robust mange på venstresiden later til å tro. Vi har faktisk noe å ta vare på, som vi ved å tillate stor innvandring setter i spill.

  2. Takk for eit godt og nødvendig innlegg!! Er skremd over debatten. Dialektikken synest å ha avgått på venstresida. At emosjonane nå fulstendig synes å ha teki over SV, er sørgeleg, men at Rødt har havna på dette nivå er uforståeleg og djupt tragisk!!
    Stutt sagt, meiner eg:
    1. Imperialimen sine krigar i Irak, Libya og Syria skulle vori vårt politske fokus for kritikk. Øydelegginga – og grunngjevinga for dette, har fått alt for liten plass det heimlege ordskifte. Stopp krigane!!
    2. Hjelpearbeide skulle vori ført gjennom FN. Hjelpa gis i nærområda!! Karl I Hagen sin artikkel i KK her i haust peiker på ein god måte på dette. (Ein må da finne seg i at våre politiske motstanderar har noko gode poeng i blandt??) Som Dykk skriv , når desse landa skal byggast oppatt, trengs desse i heimlandet.
    3. Dei problema arbeidsfolk i Europa står framfor politisk og økonomisk er allerede enorme. Det er lite som tyder på at dei vil bli mindre. Styrkefotholde mellom arbeid og kapital er dramatisk endra i arbeidsfolk sin disfavør. Det er for meg totalt ubegripeleg at dette ikkje er venstresidas kampsak nr ein. 10000, 20000, 50000, 100000…. (??) …. innvandrerar til Noreg, vil jo ytterligare styrke kapitalsida. Og allereide nå ser vi angrepa komme på lønn og arbeidsforhold og velferds ordningane.
    4. Det er særs trist å sjå framveksten av høgere(populistiske) parti i vesten. (sjå Aftenposte i desember). Det skjær ein gamal landarbeidar/skogsarbeiarson langt inn i hjarterota og sjå at nå går på nytt altfor mange arbeidsfolk i europa til høgre. Likar eg det? NEI!! Forstår eg det? Ja. Vi har sett det før. «Stanken» er ikkje god.

  3. I første omgang skal jeg la de fullstendig urimelige angrepene på Bjørnar Moxnes ligge. Jeg antar at de som tar seg tida til å lese hva Bjørnar Moxnes virkelig skrev, fort ser at Moxnes blir tillagt meninger han overhodet ikke har. Derimot er det nødvendig å si noe om Rotherham-saka. Det kan virke som om du har nøyd seg med å lese Slavoj Zizeks ganske lettvinte artikkel om overgrepene. Hvis du i tillegg vil sette deg inn i noen av de grundige rapportene som ble utarbeidet om saka, vil du fort se at bildet ikke er så entydig som Zizek framstiller det. Dette handler ikke bare om etnisitet, men også om klasse. Det er flere årsaker til at overgrepene kunne pågå i årevis uten at det ble ryddet opp. Det dreide seg ikke bare (og trolig heller ikke i hovedsak) om frykten for rasistiske strømninger. Vel så viktig var politiets og sosialmyndighetenes holdninger til ofrene. De var mindreårige jenter fra de fattigste delene av den hvite engelske arbeiderklassen, mange kom fra tungt rusbelastede miljøer. Det var ikke bare overgriperne som så på disse jentene som «trash». Sånne holdninger var også utbredt i politiet. Jentene ble karakterisert som promiskuøse. Hvis de hadde vært rusa da overgrepene fant sted, ble saken ikke fulgt opp. Noen av jentene som meldte fra om overgrep ble truet med tiltale for å kaste bort politiets tid.
    Les gjerne denne undersøkelsesrapporten http://www.theguardian.com/society/interactive/2014/aug/26/rotherham-children-sexually-abused-full-report og Thomas Boe Hornburgs utmerkete artikkel om saka før du gjentar mantraet om at dette er et eksempel på politisk korrekthet http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Hun-var-11-ar-da-hun-fortalte-politiet-i-Rotherham-om-voldtektene-De-gjorde-ingenting-7692976.html.

  4. Takk for kommentar, Anne. Du stiller spørsmål ved vår omgang med Rotherham-saken. Jeg vet ikke om ditt poeng ugyldiggjør vårt, men for ordens skyld, det var ikke vi, men Salvoj Zizek som brukte «politisk korrekthet» (og mange med ham i sakens anledning), noe vi angir ved å si at det er et sitat av ham. Jeg pleier ikke å bruke det uttrykket, men det avspeiler noe av debatten i UK i fjor. Du framhever Hornburgs kommentar der han sier det ikke fins grunnlag for å si at noen har blitt truet til taushet fordi de var redde for å bli stempla som rasist. Her er hva undersøkelseskommisjonen av 21. august 2014 sier om den saken:
    In the broader organisational context, however, there was a widespread perception that messages conveyed by some senior people in the Council and also the Police, were to ‘downplay’ the ethnic dimensions of CSE. Unsurprisingly, frontline staff appeared to be confused as to what they were supposed to say and do and what would be interpreted as ‘racist’. From a political perspective, the
    approach of avoiding public discussion of the issues was ill judged.

    Din påstand om at det ikke bare var etnisitet, men også klasse, endrer ikke på noe av det vi vil ha fram. Det klassemessige angår jo ofrene, antar jeg du mener, altså at de var unge, hvite jenter og ofte fra belasta fra arbeiderklassefamilier i en fattig yorkshire’sk by med høy fattigdom og innvandrerandel. At det har medvirket til politiets og andre instansers neglisjering kan så være, men overgriperne var uansett i all hovedsak pakistanske menn. Det siste jeg vet er at 300 nå står anklaget for overgrepene mot de mer enn 1400 ofrene over 15 års tid. Det kan ikke bortforklares, uten at det dermed er noen grunn til å late som om det ikke foregår slikt i «hvite» mannemiljøer også. Men Rotherham.skandalen har en dimensjon hinsides andre saker jeg har hørt og lest om.

    Derfor mener jeg den er relevant å trekke fram i debatten etter Köln.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s