– Ikke nok å regjere, vi må også endre samfunnstrukturene

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Natassa Theodorakopoulou

-Til tross for et medlemstap på 13 % som følge av partisplittelsen, klarte vi å få fornyet mandat. Folket ga Syriza en ny sjanse sist søndag, sier Natassa Theodorakopoulou i det greske regjeringspartiets ledelse.

Som representant for Syriza i den internasjonale partisammenslutningen European Left er Natassa Theodorakopoulou stadig på farten. Etter noen dager hjemme i Aten bærer det av sted til Wien for et møte i helga dagen etter at jeg treffer henne på et av Syrizas kontorer i den greske hovedstadens mange bydeler. Hun er også medlem av den 200 medlemmer store sentralkomiteen, Syrizas høyeste organ mellom landsmøtene. Som medlem av Synaspismos, det største partiet som gikk inn i Syriza ved den formelle dannelsen i 2013, har hun vært aktivt med i å utvikle et nytt alternativ på venstresida i gresk politikk helt tilbake til splittelsen mellom det gamle kommunistpartiet KKE og eurokommunistene. Det er lange linjer av kiv og strid som fortsatt preger debatten i og med dannelsen av utbryterpartiet Folkelig Enhet, eller LE (Laiki Enotita) på gresk. Men først og fremst er det en kraftig ommøblering av partistrukturen som har funnet sted de seinere år:

-Syriza gikk opp fra 4 til 27 prosent på to år, fram til valget i 2012, mens Pasok falt fra 45 % i valget 2010 til 15 % to år etter. Og nå kjemper noen prosentpoeng over sperregrensa. Jeg tror det er et oppgjør med det gamle systemet underveis. Til og med 5 % av velgerne fra det konservative Nea Dimokratia (ND) gikk til Syriza ved valget søndag.

– Men det er med mindre entusiasme folk stemmer Syriza denne gang enn i januar. Er det mer av nødvendighet for å hindre en konservativ regjering?

-Jeg tror ikke det var så close race mellom de to store partiene som meningsmålingene viste de siste dagene. Folk ville gi Syriza a second chance. Det var et sterkt resultat etter splittelsen en måned før valget. Og utbryterne fikk jo svært lav uttelling. Og det til tross for at Lafazanis, som den gang leder for Venstreplattformen i Syriza, prøvde å «oversette» folkets nei til et «Grexit» i begynnelsen av juli. Blant de 62 % som sa nei til EUs krisepakke i folkeavstemninga, var det bare 20 % som var for å gå ut av euroen.

– Folkets nei, Oxi, var først og fremst et ønske om å si i fra overfor utenverdenen, Det er et ord på gresk som heter gamoto. Det kan forstås som et «fuck you», eller et mer positivt og kraftfullt «fuck», for å markere at til og med da EU prøvde å strupe det greske folk ved å stenge bankene, lot vi oss ikke temme. Men det var ikke det samme som at grekere flest vil ut av verken euroen eller EU.

– I den situasjonen som oppsto da EUs krav ble godtatt, burde vel Syriza diskutert alternativ valuta?

-Alle var opptatt av det spørsmålet. Men de fleste så at det ville være de fattigste i Hellas som ville måtte bære den største byrden ved en uttreden av euroen. Det ville blitt en katastrofe for store deler av befolkningen. Til og med kommunistene i KKE kritiserte Lafazanis og hans folk fordi de ikke hadde noe svar på dette spørsmålet når de krevde overgang til drakmer.

-Men valget sto ikke nødvendigvis mellom euro eller drakme, men om en alternativ valuta som gjør dette bruddet mindre dramatisk. Til og med den tyske finansminister Schäuble har jo tenkt høyt om en karantenetid for Hellas utenfor eurosonen, men med fortsatt euro som valuta.

 -Jo, det har versert mange forslag. Da Kypros hadde sin bankkrise og problemer som liknet våre, ba de om en ekspertutredning om konsekvensene ved å tre ut av euroen. Problemet lå i å få en garanti fra EU om godkjenning av en ny valuta. Uansett vil du få motkrav som kan minne om et nytt memorandum, altså nye krav til krisepakker og kutt. Vårt grunnleggende syn er at det ikke er en vei tilbake til nasjonale løsninger og drakme som svar på en internasjonal og europeisk krise. Vi sier ikke at det vi måtte godta fra EUs side var i nærheten av Syrizas politikk. Men vi måtte velge i en situasjon der vi ble utsatt for utpressing fra de andre EU-landenes ledere om å godta tilbudet eller å sende Hellas ut i en ukjent og ødeleggende situasjon.

-Det lyder som en svært krevende pedagogisk oppgave å forklare etter Oxi…

-Det er som det gamle sagnet om Ifigenia, datter av Agamemnon, hun som ble ofret i den trojanske krigen, den klassiske greske tragedie. Vi ville ikke spille den rollen ved å ofre Hellas og gå til grunne som land for å framstå som helter for resten av verden.

-Vi må være optimister og tro at folk over hele Europa vil lære av vårt eksempel. Vi har lykkes i å få mennesker over alt til å interessere seg for hvilke roller som spilles av hvem i EU-systemet. Og folk vil lære av oss ved å måtte ruste seg til kamp i sitt eget land. Oxi var ei lekse i demokrati.

– Men også i underkastelse?

-Ja, det er dobbelt. Men det presset vi ble utsatt for gjennom stenging av banker og en temmelig konkret trussel om å tvinges inn i en påført krisesituasjon, er en forklaring på hvilken beslutning som ble tatt. Og fra innsida av partiet, fra Syrizas medlemmer, hørte vi mange som sa etter det dramatiske døgnet til 13. juli at vi ikke kan anklage Alexis Tsipras for at han signerte. De fleste ønsker å fortsette sine noenlunde normale liv, ikke kastes ut i krise.

– Yanis Varoufakis skreiv en blogg etter valget der han forklarer at han og Tsipras skilte lag på vurderingen av konsekvensene av å undertegne avtalen med EU. Han er redd for at Syriza skal utvikle seg i retning av det Pasok som engang var.

-Varoufakis er en god økonom og en glup fyr. Men han har ingen erfaring som politiker. I den forstand kan han være litt farlig, for han uttaler seg i øst og i vest, har vært både for og mot euro og for og mot drakme. En dag før valget oppfordret han folk til å stemme enten KKE eller Lafazanis’ LE. Skal vi ta en sånn mann alvorlig som politiker?

-Vel, men han peker på noe som er reelt etter den veldige tilstrømning dere nylig har hatt av både ledende og menige sosialdemokrater?

-Så lenge jeg har vært med i politikken har jeg blitt kritisert for å være «høyre» fordi jeg vil at vi skal alliere oss med andre for å oppnå noe. Venstresida må være villige til å bygge allianser over hele Europa, mellom venstre- og sentrumskrefter, slik vi gjør det nå i koalisjonen med Uavhengige grekere i Anel, som ikke akkurat er et venstreparti, men klare motstandere av EUs austerity-politikk.

-Men på den annen side er det ikke nok for venstresida bare å være i regjering. Vi må også endre holdningene blant folk og deres innstilling til å være en del av det store samfunnet. Det nytter ikke bare å skifte sjefer og innta nye posisjoner. Vi må få tid til å endre strukturer for å bygge mer solidariske ordninger, f.eks i helsevesenet. Men det handler også om solidaritet mellom generasjonene, mellom pensjonister og unge, og å endre overforbruket som mange greske familier har tilegnet seg, og som absolutt ikke bare gjelder de rike. Til og med folk fra arbeiderklassen lever ut drømmen om å forsørge sine sønner og døtre, ikke bare med utdanning, men ved å kjøpe hus og bil til dem i dyre dommer. Dette er et utslag av den særegne greske familiestrukturen og stoltheten, og det krever opptak av enorme lån. Det peker feil vei i forhold til et bærekraftig samfunn.

-Og da nærmer vi oss et av de heteste temaer i Syrizas målsetting, nemlig oppgjøret med det gamle samfunnet og dets aksept for skatteunndragelse og korrupsjon. Vil dere klare å ta et oppgjør med den såkalte klientilismen som har preget både politiske partier og fagbevegelse de siste 40 år – minst?

– Klientilismen er en fare vi står overfor nå som vi har inntatt regjeringskontorene. Vi merker presset fra egne rekker, noen sier «sett våre folk inn der og der». Det er jo et slikt system Pasok og ND har dyrket vekselsvis i regjering i alle år.

-Vi prøver å bygge opp vår egen kapasitet på å komme skatteunndragelser og smøring til livs. Brussel har prøvd å sette inn EU-folk i dette arbeidet for å skulle skape «uavhengige» skatteoppkrevere. Men vi tror vi vil bli mer effektive. Juniorminister Alexiadis Trifonas i finansdepartementet fra den første Syriza-regjeringen fortsetter i den nye. Han har lang fartstid fra fagbevegelsen og kjenner godt til dette systemet som vi vil ta et oppgjør med.

-Hva med Lagarde-listene som den avgående konservative regjering i vinter prøvde å skjule for dere. Det er tusenvis av navn på folk med hemmelige konti i utlandet og bevis på kapitalflukt. Innen utgangen av året vil det tre i kraft et amnesti for disse hvis det ikke tas affære, stemmer ikke det?

-Et eget direktorat skal ta seg av disse listene. Men det er ikke navn på personer, men bare anonyme nummer. Og det krever et stort arbeid å ettergå disse sakene for å finne identiteten bak et nummer i lista. Det stemmer at det er hastverk, så dette er noe av det vår regjering vil prioritere høyest nå når den setter i gang, avslutter Natassa Theodorakopoulou.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s