Austerity-jihadistene i Brussel har siktet inn propagandakanonene

EU-toppene har startet en nådeløs krig for fortelle det greske folk at de skal stemme på noe annet enn det statsminister Tsipras prøver å innbille dem. Den krigen tilsutter NRK seg villig, ynkelig demonstrert i «debatten» i Dagsnytt 18 i går. 

la-fg-wn-protests-austerity-southern-europe-20-001

Tautrekkingen om den greske folkeavstemningen 5. juli er i gang. Det vil si: Det er egentlig en propagandakrig om troverdighet det dreier seg om. For da IMF- og EU-sjefene ble tatt på senga med utspillet fra Hellas’ statsminister Alexis Tsipras seint fredag om å høre folkets råd, ble de så perplekse at de løp i beina på hverandre for å finne ut hvilke argumenter som skulle brukes. Mandag kom EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker med påstanden om at det forelå et nytt tilbud og at EU-kommisjonen ikke hadde foreslått nye kutt i de greske pensjonene, slik Tsipras hadde påstått da bruddet i forhandlingene skjedde. Dette var hele «storyen» Dagsnytt 18 bygde sin dekning av Hellas-krisa på i NRK P2 mandag. Til å debattere dette hadde de blant andre innkalt utenriksminster Brende og VGs kommentator Tom Staavi. Sistnevnte påsto han «hadde fulgt med i forhandlingene i et halvt år» og kunne ikke forstå annet enn at Juncker hadde avslørt slemme sannheter om de greske ledernes upålitelighet. De hadde til og med skiftet forhandlere under veis i prosessen, liksom for å understreke at man ikke visste hvor man hadde grekerne. Programlederen og utenriksministeren fant ingen grunn til å opponere mot denne framstillingen som endte opp med konklusjonen om at Tsipras hadde drevet et uberegnelig spill og nå var avslørt i juks.

Juncker ljuger

Financial Times’ journalist Peter Spiegel var rask med å kommentere det som ble sagt på pressekonferansen Jean-Claude Juncker holdt mandag. Han slo fast at det ikke var sant hva EU-kommisjonens president hadde sagt pensjonkutt in Hellas. Via sin Twitter-konto anklaget Spiegel Juncker for å ljuge på pressekonferansen da han understreket at «institusjonene» (dvs Troikaen) hadde presset på for nye lønn- og pensjonskutt overfor den greske regjeringa. I dag kom EU-kommisjonen og Juncker med en bekreftelse: Tilbudet som foreligger var det samme som før, i henhold til kommisjonens talskvinne Margaritis Schinas. (The Guardian 30.06.)

Og slik går nu dagan… mens Dagsnytt 18 prøver bedrive moralsk opprustning via «eksperter» som forviller seg inn i technicalities – i stedet for å prøve å analysere situasjonen som har brakt EU og den forulykkede eurosona dit den er. En loddrett løgn av selveste EU-kommisjonens president fikk sette dagsorden for Norges mest etterspurte radiodebattprogram. Hvis denne formen for enkildejournalistikk skal skape presedens for hvor debatten om eurokrisa beveger seg de kommende fem dramatiske dager, så lover det virkelig ille.

For alle som har fulgt med i forhandlingene mellom den greske Syriza-regjeringa etter at den ble valgt i januar i år og Troikaen, dvs EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF) står det noenlunde klart at de greske lederne har vært under knallhardt press for å gi opp sine valgløfter. Syriza vant valget med en målsetting om å halvere den greske gjelda, pålydende ca. 320 milliarder euro. I tillegg har de hatt offensive målsettinger på områder som pensjon, privatisering, gjeninnsetting av statsansatte som fikk sparken under den forrige regjeringas kuttprogrammer. Statsminister Tsipras opphevet første dag på jobben beslutningen om å fortsette å privatisere havna i Pireus, samt salg av en del annen offentlig eiendom. Dette ble umiddelbart kjent ugyldig av Troikaen. Siden har grekerne blitt presset på alle områder der de har streket opp sine «røde linjer», altså områder der det ikke ville være mulig å ta flere skitt tilbake. Likevel fortsatte presset fra Troikaen, med krav om heving av pensjonsalder og utfasing av støttetiltak for de fattigste pensjonistene raskere enn de innrømmelser Tsipras og co alt hadde blitt presset til. De ble påtvunget høyere momssatser, noe som bl.a. rammer medisin som derved blir uoverkommelig å kjøpe for de fattigste. De avkreves høyere skatter for turistnæringen og hotellene på de greske øyer, noe som anses som svært skadelig for en mulig vekst i økonomien. Da det siste greske forslaget om skattelegging av de rikeste bedriftene ble lagt fram, i et forsøk på å endre noen av de åpenbare urettferdighetene i det rikmanns- og oligark-dominerte greske samfunnet, ble det avvist av den ellers så «reformvillige» Troikaen.

Klemt mellom ettergivenhet og motstand

Den som har observert dette spillet ser at det er de markedsliberalistiske «austerity-jihadistene» i Washington, Brussel og Berlin som har vært på offensiven. Etter at Syriza-regjeringa fikk forhandlet fram en utsettelse på 4 måneder for å løse gjeldsproblemet i den såkalte 20. februar-avtalen, har statsminister Tsipras måttet tåle skarp kritikk fra sitt eget parti for å være for ettergivende. Han har til og med brutt interne løfter i Syriza tidlig i mai om ikke å betale neste avdrag, og i stedet «funnet penger» i siste liten slik at betalingsfristene har blitt overholdt til kreditorene. Da han utsatte betalingsfristen 5. juni til et av de forfalte IMF-lånene, var det et første varsel om at nå var nok i ferd med å bli nok. At Troikaens sjefer og rådgivere likevel var uforberedt på bruddet og utspillet om folkeavstemning, kan tyde på at de var så sikre på at Tsipras ville rygge helt til det ikke var et eneste valgløfte igjen å forsvare.

Hele tida har kravet om gjeldslettelser ligget der som en forutsetning for å kunne signere noen som helst gjeldsavtale. Da dette ikke ble innfridd på noe vis, var konklusjonen klar. Til og med pengefondet IMF har kritisert EU-kommisjonen og ESB for å være for lite villige til å se på gjelda som et uoverstigelig hinder for vekst. Nesten alt Hellas har blitt gitt i tilskudd gjennom krisepakkene, mer enn 90 %, har gått til å betjene statsgjelda. At EU-systemet ikke vil innse at denne gjelda er kontraproduktiv og derfor må kuttes, må forstås både som et økonomisk og et politisk anliggende. Bare tyske banker har utestående 92 milliarder euro i gjeld, og franske banker noe i samme størrelsesorden. Men enda viktigere er den politiske smitteeffekten som EU frykter ved en eventuell slette av deler av den greske gjelda. Og den smitteeffekten vil også innvirke på EUs evne til å drive gjennom reformer i andre og økonomisk sett mye tyngre land som Italia og Frankrike. Hvis Troikaen ikke lykkes med å «reformere» det greske pensjonssystemet, kan de se langt etter å gjøre det samme med det franske og italienske – der den folkelige motstanden også vil bli tilsvarende større.

Når statsminister Tsipras nå endelig har tatt det store steget og krever at folket skal si sin mening, så er det høyt spill. Men å anklage ham for å «føre det greske folk bak lyset», «holde sitt eget folk som gissel» eller «være feig» fordi han ikke tør si rett ut at dette handler om, slik det nå lyder fra hans fiender, er uredelig. Tsipras har helt rett når han hevder at hans regjerings mandat ikke er å ta Hellas ut av verken eurosona eller EU. Fortsatt er ca. 70 % av grekerne for å bli i euroen. Kanskje lykkes Syriza i å oppnå et solid nei som kan gi en styrket forhandlingsposisjon når Tsipras skal møte Angela Merkel etter 5. juli, som hun har lovet. Eller kanskje lykkes EUs propagandamaskineri i å skape den usikkerhet og frykt blant grekere som kan få dem til å stemme som om det gjaldt et ja eller nei til EU. I så fall har Syriza gått på trynet i sitt første forsøk på å organisere en motstand mot Troikaens nådeløse regime. Men det betyr ikke slutten, men bare en utsatt begynnelse på den lange kampen mot austerity-jihadistene som vil måtte utvikle seg i de kommende år.

Advertisements

2 thoughts on “Austerity-jihadistene i Brussel har siktet inn propagandakanonene

    • Hei Bruno. Beklager at jeg ikke har fulgt godt nok med på kommentarene. Jeg er enig i at Juncker burde ha gått av etter sin tapte kampanje, med løgn og fanteri på kjøpet. Det samme kravet stilles jo nå fra det nederlandske sosialistpartiets leder overfor eurogruppas leder Dijsselbloem, som et rimelig motkrav etter at den greske finansminister Varoufakis trakk seg for å lette forhandlingene de kommende dager.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s