Hvor går det greske regjeringspartiet Syriza?

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Syriza er et konglomerat av venstregrupper. Indre rivninger forsterkes av uenighet om gjeldsforhandlinger, forholdet til EU og deltakelse i militærøvelse med Israel. Høyreorienterte media presser partileder Tsipras til å kvitte seg med «ekstremistene» i eget parti og danne ny regjeringskoalisjon. Men den folkelige støtten er sterk og inspirerer Syriza til samhold. Tsipras’ siste utspill styrker moralen. 

Den greske gjeldsbyrden henger som en nyslipt giljotin over nakken på den nye Syriza-regjeringa i Aten. Selveste 1. mai, og deretter 12. mai venter kjempetunge utbetalinger til pengefondet IMF på nær en milliard euro, alt mens Troikaen (IMF, EU-kommisjonen og EUs sentralbank) puster dem i nakken og krever flere markedsliberalistiske reformer og privatiseringer. Innad i Syriza, med sine 149 av totalt 300 representanter i det greske parlamentet, er det mye utålmodighet og kritikk å spore i partiet som formelt sett er under to år gammelt.

Synapsismos og kretsen rundt Tsipras

Syriza er en forkortelse for Synapsismos Rizospastikis Aristeras – «koalisjonen av radikale venstre» – og består av alt fra det største «partiet innenfor partiet», Synapsismos, til mindre organisasjoner av marxist-leninister, økokommunister, trotskister og utbrytere både fra det gammelkommunistiske KKE og det nå nesten totalt splintrede Pasok, det sosialdemokratiske Papandreou-partiet.

Syriza – som daværende partiallianse – tok det virkelige spranget på meningsmålingene da Alexis Tsipras som leder for alliansen i valgkampen i 2012 konsentrerte seg om å presentere Syriza som anti-austerity-parti, eller altså et parti som var mot alle kuttene fra Troikaen og EU-systemet. Inntil da, siden dannelsen av Syriza-alliansen, hadde partiet kun oppnådd 4 % i valg. Tsipras framsto derfor som den sjølsagte leder da Syriza formelt ble stiftet som parti i juli 2013, både på grunn av hans unge alder, den gang ikke fylt 39 år, og hans vinnende vesen. Han framsto som en som var i stand til å binde sammen et tradisjonelt venstrepolitisk landskap av interne og sekteriske stridigheter med de nye sosiale bevegelsene som satte sitt preg på motstanden mot kuttpolitikken fra og med de første krisepakkene fra 2010. Den ene stolpen i dette lappeteppet av et partiprosjekt av de bevegelsene som springer ut fra den sterke kommunistiske tradisjonen i Hellas med røtter tilbake til motstandskampen mot de tyske okkupantene og deretter borgerkrigenkrigen ut 1940-tallet. Den andre stolpen er den nye radikalismen av faglig og sosial motstand som har ulik framtoning i alle EU-land i krise, men som i sin greske variant har bidratt sterkt til å bygge opp de ulike delene av Syriza, ikke minst i partiets egen student- og ungdomsbevegelse.

I Syrizas nye posisjon som regjeringsparti har mange i ulike deler av partiet merket seg at statsminster Tsipras har bygget opp ei gruppa rundt seg, blant annet rekruttert fra den nevnte ungdomsbevegelsen, der avgjørelser fattes uten videre diskusjon i partiet. Det samme har skjedde i gruppa finansminister Yanis Varoufakis har bygd opp. Han er ikke en gang medlem av Syriza, og den dyktige økonomiprofessoren har tidligere vært rådgiver ledere i Pasok. Dette styrker inntrykket av at det er de indre kretser i regjeringsapparatet som har tatt beslutningsmakt, noe som er fullt ut forståelig i den prekære situasjon den nye regjeringa har befunnet seg i med krav til raske avgørelser i forhandlinger med de mektige troika-institusjonene. Like fullt er det uttrykk for en itisk tautrekking som gir næring til mistanke forsøk på utmanøvrering av noen av grupperingene i partiet.

Gruppa av 53 og Venstreplattformen

Giorgos Gogos, generalsekretær i den tradisjonsrike Pireus beiderforening, er Syriza-medlem og aktiv både i lokallaget og sitter i ledelsen på regionalt nivå i partiet. Han kommer fra den partigruppa som kaller seg AKOA og som i sin tid sprang ut fra den eurokommunistiske strømninga på 1970 og 80-tallet. Gogos tilhører Gruppa av 53, en gruppering av opprinnelig 53 medlemmer i Syrizas sentralkomite på i alt 200 medlemmer.

-Hvis du kaller Tsipras og hans omland for «høyre», men nota bene høyre i anførselstegn, så plasserer Gruppa av 53 seg i sentrum mellom Tsipras-grupperingene og Venstreplattformen. Sistnevnte inneholder mye som jeg ikke kan identifisere meg med. Noen folk i Venstreplattformen forfekter revolusjonære ideer som jeg oppfatter som tilhørende en forgangen tid. Men det fins også mer uavhengige folk der som har et  mer realistisk bilde av den politiske situasjonen. Når denne inndelinga er beskrevet, så må jeg samtidig si at jeg har den største respekt for Alexis Tsipras. Han er effektiv, tar ting kjapt og er lydhør overfor fagbevegelsens forslag. Det gjelder ikke minst i den vanskelig kampen mot privatisering av Pireus havn vi nå står overfor, sier Gogos som også sitter i arbeidsutvalget i havnearbeiderføderasjonen International Dockworkers Council (IDC).

Venstreplattformen har markert seg i Syriza lenge før valgseieren i vinter. De fikk 25 % av stemmene for sine forslag på den forberedende nasjonale konferansen for partistiftelsen i 2012 og 30 % på selve stiftelseskongressen året etter. Dette styrkeforholdet har de tatt med seg inn som opposisjon i regjerings-   Syriza, noe som har kommet til uttrykk i skarp uenighet om særlig den kontroversielle gjeldsavtalen med troika-partnerne, den såkalte 20. februar-avtalen. Det var så vidt båten bar for Tsipras og Varoufakis da de kun fikk 54 % støtte i sentralkomiteen for den linja de hadde valgt i forhandlingene. Motstanderne av det som blir oppfattet som ettergivenhet overfor EU består av flere grupper, deriblant Hellas’ kommunistiske organisasjon, KOE. De er et av de mer vitale marxistiske aktivistpartiene med et antatt medlemstall på mellom 1000 og 1500 medlemmer. Til sammenlikning har AKOA omtrent det samme, mens Synapsismos, den største partiet som dannet Syriza, hadde 16.000 medlemmer i 2012.

Mangel grasrotaktivitet – partiets hode skilt fra kroppen

– Det er en temmelig vanskelig situasjon for oss i KOE innad i Syriza nå. Men det er også kritisk for hele Syrizas partiorganisasjon. Det er en grunnleggende manglende evne eller interesse fra partiledelsen for å få i gang aktivitet i lokallag og på grasrota i partiet. Det gis liten mulighet for deltakelse i beslutninger for medlemmene på grunnplanet. Dessverre er nok også det offisielle medlemstallet til Syriza, 30.000, sterkt overdrevet. Reelt er det det halve, kanskje til og med ikke mer enn 10.000, sier Errikos Finalis som er internasjonal talsmann for det revolusjonære partiet KOE. De har sin egen avis som inntil nylig har nytt godt av støtte fra Syriza. Men i det siste er den økonomiske støtten blitt strupt, noe som vanskelig kan oppfattes annerledes enn at Syriza-ledelsen prøver å marginalisere KOE.

KOE har lenge stått i mot Venstreplattformens mer pågående kritikk av Tsipras’ partilinje, men har stått sammen med dem i kritikken av forhandlingsresultatet i 20. februar-avtalen. Vi har vedtak om at våre parlamentsmedlemmer ikke skal stemme for avtalen når den kommer opp i parlamentet. Den avstemningen lar vente på seg, nettopp fordi Tsipras ser at han har svak ryggdekning for sin linje. Dette burde jo vært diskutert på et møte i sentralkomiteen, men herr ikke der innkalles det til møter i fleng, sier Finalis som mener Syriza må gjennom en total organisatorisk omveltning hvis partiet skal ha sjanse til å lykkes nå når «the riding gets tough»:

– Syrizas hode er blitt skilt fra partikroppen. Det nye regjeringsapparatet krever enormt med ressurser. Hundrevis av folk er trukket inn i regjeringskontorene, noe som tapper grunnplanspartiet alvorlig for ressurser. Det er ikke holdbart i lengden bare å bli informert via media om hva våre folk i regjering foretar seg. Da utvikler det seg frustrasjon blant medlemmene og ledelsen kan miste aktiv støtte. Også innad i partiet endrer forholdene seg når viktige folk inntar posisjoner i regjeringsapparatet. Vesntreplattformen har fått sine ministerposter og virker ikke lenger så solide på sine kritiske standpunkter til partiledelsen, konstaterer Errikos Finalis som mener at momentumet fra måneden etter valgseieren har gått tapt. Den store sympatien vi så blant breie lag av folket i vinter, er nå i ferd med å snu seg til passiv forventning. Og uenighet om standpunkter, fra en planlagt uttreden av euro-valutaen – «Grexit» – til nyheten om at Hellas skal delta i en felles militærøvelse med Israel og USA, øker trykket innad i rekkene. KOE-talsmann Finalis misliker sterkt at Syriza opprettholder det militære samarbeidet med Israel, noe som forverrer forholdet mellom Hellas og de arabiske land i Midt-Østen, etter hans mening. Det israelsk-greske militærsamarbeidet startet i 2011 under Pasok- og siden konservativ regjering som følge av de økte motsetninger mellom Israel og grekernes arvefiende Tyrkia.

De indre spenninger i Syriza voktes med falkeblikk fra utsida blant media i Aten. 20. april lød det på lederplass i Kathimerini, i den engelske versjonen av den konservative avisa, at Tsipras fortsatt nyter «toleransen om ikke støten fra et betydelig antall grekere.» Men «beslutninga om hvorvidt han vil fortsette å følge de ekstreme elementer i sitt parti eller søke breiere allianser og støtte for å bringe landet ut av stormen, ligger fullstendig i hans hender.»

Statsminster Tsipras ga mandag denne uka for første gang en mer omfattende framstilling av hvor hans regjering står i en maratontale på tv i flere timer. Han lister opp seks punkter som peker på veien fram:

1. Han gi støtte til forhandlingslinja finansminster Varoufakis har fulgt.

2. Det vil komme russiske penger fra avtalen om gassrørledning i form av et forskudd på om lag 3 mrd. euro.

3. Han antyder muligheten av en folkeavstemning om euro-samarbeidet dersom en ikke kommer til en løsning med kreditorene innen 30. juni.

4. Mario Draghi, den europeiske sentralbanksjefen, gis mye av skylda for de vanskelige forhandlingene.

5. Angela Merkel gis – merkelig nok – æren for å holde liv i håpet om at Helleas forblir i euro’en.

6. Det vil ikke finne sted noen gresk overgivelse til Troikaens krav. No surrender!

Der står saken.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s