– Austerity-politikken må stoppes – i eller utenfor euro’en!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

– Vi hadde illusjoner om hva vi kunne oppnå i forhandlinger med Troikaen, sier parlamentsmedlem fra Syriza. Krisa har sendt det greske folk til bunns og må stoppes nå, sier fagforeningsaktivist i Aten. Det går ikke an å presse mer blod fra en gresk kalkstein, sier jeg, det forstår enhver som beveger seg rundt i den greske hovedstadens bydeler. 

En katt vokter porten der all trafikk inn til det greske parlamentet passerer. Den troner som sin slektning Den Norske Løve foran Stortinget. Men den verken mjauer eller freser og følger bare vaktsomt med for å finne ut om det er venn eller fiende som nærmer seg. Hva vil den gjøre når den blir virkelig sint? Og hva vil den Syriza-ledede regjering finne på når statskassa er tom og lina er løpt ut i de stadig forlengede gjeldsforhandlingene med EU-troikaens institusjoner? Det er spørsmålet jeg stiller folk jeg møter i Aten – som Elena Sotiriou på et av Syriza-kontorene i det greske parlamentet.

– Har statsminister Alexis Tsipras og hans nærmeste medspillere overvurdert mulighetene for å få støtte fra andre EU-lands ledere i kampen mot EUs knallharde krisepolitikk mot gjeldslandene, spør jeg.

– Tre måneder er kort tid for en regjering utgått fra et dels parlamentarisk uerfarent og temmelig nydannet politisk parti, som jo Syriza er. Situasjonen endrer seg fra dag til dag og vi må manøvrere i ukjent farvann. Men ja, det nok riktig å si at vi hadde feil oppfatning av hva motparten ville godta av våre krav. Vi trodde logiske argumenter overfor EU-byråkrater og Verdensbankens folk ville gi resultater til grekernes fordel. Det virket ikke, og det skulle vi ha skjønt tidligere.

– Har dere hatt illusjoner?

– Ja, det vil jeg si. Men det er et stort og komplisert spørsmål å vurdere. For når vi snakker om allianser med andre lands ledere, så må vi også se på det grunnlaget som er i hvert enkelt lands sosiale bevegelser – som i sin tur kunne ha bidratt til å presse ledere til en annen politikk. Var det noen grunn til å tro at den franske president Hollande skulle støtte Hellas når han like etter at han ble valgt løp fra alle sine valgløfter om å bekjempe den Angela Merkel-styrte austerity-linja? Det tar tid å bygge allianser nedenfra og en koordinering av internasjonale sosiale og faglige bevegelser burde ha startet før om vi skulle ha lykkes langs den veien. Irland burde for eksempel vært et land å utvikle slike allianser med, sier Elena Sotiriou. Hun er en av Syrizas 148 representanter som kom inn i parlamentet ved valget 25. januar i år. Hun representerer en av de ytre valgkretser i Attika, regionen hvor Aten med sine 5-6 millioner mennesker utgjør det absolutte tyngdepunktet.

– Vi må holde fast ved den spiriten som fylte det greske folk etter valgseieren. Da oppsto det spontane demonstrasjoner til støtte for regjeringa. 20. februar-avtalen om gjeldsforhandlingene var derimot et smertelig kompromiss med EU-troikaen. Det ble definitivt begått feil i forhandlingene fra vår side. Spiriten er i ferd med å forsvinne. Nå må Syriza komme inn i det sporet igjen som handler om å skape et sosialt rettferdig samfunn. Det dreier seg om det greske folks verdighet!

Elena Sotiriou, Syriza MP

Elena Sotiriou, Syriza MP

Sist helg var den amerikanske nobelprisvinnende økonomen Paul Krugman på kort besøk i Aten hvor han advarte mot faren for gresk utestenging fra euro’en, en såkalt «Grexit». I gårsdagens utgave av New York Times (21.04.) skriver han om sine inntrykk fra besøket, om visitten på et senter for hjemløse her i Aten og om det greske helsevesenets sammenbrudd. Folk avvises fra sykehus fordi de ikke har råd til å betale 5 euro i egenandel eller må sendes hjem uten behandling fordi det ikke fins flere medisiner osv. Krugman peker på det åpenbare faktum at hvis Hellas blir skjøvet utfor kanten, så vil overgangen til ny valuta, dvs mest sannsynlig den gamle drakmen, bli en svært ødeleggende og kostbar affære for landet. Han foreslår, slik han lenge har skrevet, at det nå umiddelbart må gis betydelige beløp fra kreditorene som kan nedbetale gjelda for å unngå «a full-blown crisis» – som er det siste Europa nå trenger i disse katastrofetider.

Forhandlingene mellom Hellas – som frontes av den skinnjakkekledte økonomen og finansminister Yanis Varoufakis – og den såkalte Troikaen, altså EU-kommisjonen, Verdensbanken (IMF) og EUs sentralbank (ESB), snegler seg fram fra «deadline» til «deadline». Det fortoner seg stadig mer som «a chicken race» a la en James Dean-film. Den som viker av de møtende bilene har tapt. Finansministermøtet i EU (Eurogruppa)  i Riga førstkommende fredag 24. april har utsatt det greske gjeldsspørsmålet til neste møte 11. mai, men kanskje blir gjeldsdramaet forlenget også derfra. Den endelig deadline er satt til 30. juni, firemånedersutsettelsen som Tsipras-regjeringa fikk tilkjempet seg i februaravtalen. Men innen den tid har Hellas enorme betalingsforpliktelser, og nå er statskassa, inkludert alle sammenskrapte pensjonsfond og kommunale midler nærmest skål tom.

Jeg møter fagforeningsmannen Giorgos Petropoulos i nærheten av det yrende markedet ved Monastiraki etter endt arbeidsdag. Han sitter i forbundsstyret i den nasjonale faglige sammenslutningen ADEDY, forbundet for offentlig ansatte (som omfatter alle unntatt politi, brannvesen og forsvar). Han er bibliotekar på Panteion-universitet for sosial og politisk vitenskap. Han er medlem av – og sterk støttespiller for – Syriza som han har vært medlem av gjennom et av forløperpartiene til siden 1991.

– Jeg er for å forbli i euro’en og er mot at vi skal gå tilbake til drakmen. Men det er underordnet for det faktum at det greske folk, vanlige arbeidsfolk og lønnstakere, ikke kan tåle mer nå. Det første som må skje er at vi må få en stopp på austerity, ingen flere budsjettkutt eller kutt i lønn og pensjon kan tåles. Det er den kampen Syriza går i spissen for, og regjeringa vil få støtte for å ta nye skritt som er nødvendige for å stoppe kuttene og den økte fleksibilisering, sier Petropoulos. Han forteller at han ikke har råd til å dra på besøk til foreldrene som bor på sørvestspissen av Peloppones, i landsbyen Mesina, fordi bensinen er for dyr.

– Hvis vi går ut av euro’en vil jeg i det minste få råd til å dra på ferie ved havet igjen, sier han og forklarer at han, som alle andre har hatt gigantiske lønnskutt som sammen med prisøkning har gitt en svekket kjøpekraft på mer enn 50 %. Han tjente 20.000 euro i året i 2009, mens lønna nå er nede i 12.500 euro. I tillegg har arbeidstida økt med en time for alle ansatte ved universitetet, fra sju til åtte timer. Troikaen krever i tillegg økt pensjonsalder for alle, senket pensjonsytelse (som allerede er kuttet med om lag 50 %), økt fleksibilitet i arbeidslivet, samt mer privatisering av offentlige tjenester og salg av offentlig eiendom. Dette betegnes som «den røde linja» som Syriza-regjeringa ikke kan bevege seg over.

– Det er mye å si om fagbevegelsens rolle i Hellas. Det er store strukturelle problemer og hele fagbevegelsen må renses for gammelt grums og reformeres. Den greske klientstat-modellen som ble bygd opp fra de første årene med det sosialdemokratiske Pasok i regjering har mye av skylda for det. Nå er Pasok knust og ødelagt av den sykdommen og vil aldri gjenoppstå. Fagbevegelsen lider under mange av de samme symptomene. Men det er en lang historie, sier Giorgos Petropoulos.

Den må vi ha til gode til en annen gang.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s