Norge tjener milliarder på gresk krise

OLYMPUS DIGITAL CAMERAI går morges ryddet politiet universitetet i Aten for okkupanter etter et heftig slag mot hissige demonstranter. Det ulmer av sosial uro i et kriseridd Hellas. Og denne krisa har Norge trolig tjent over to milliarder kroner på gjennom avkastning fra det lånet Stoltenberg-regjeringa ga via IMFs krisepakke i 2012.

Det var ville tilstander foran universitetet i Aten, midtveis på aksen mellom Syntagmaplassen og Omoniaplassen, torsdag kveld. En demonstrasjon var tillyst mot det kanadiske gruveselskapet som driver gullutvinning i Skouries i Nord-Hellas – etter en mindre demonstrasjon av fagforeningsfolk og støttespillere for det samme gruveselskapets storstilte planer. Samtidig gikk en gruppe svartkledte demonstranter med anarkistiske sympatier til angrep på en politikolonne som sto parat foran universitetets hovedinngang. Universitetet har i lengre tid vært okkupert av anarkister blant studentene i sympati med en fengslet mann som er anklaget for terrorhandlinger. Demonstrantene gikk løs på politiet med steiner og flasker, noen sprayet hele kolonnen med visirkledte og skjoldbeskyttede politifolk med rødmaling. Andre sprøytet brannslukkingspulver og noen kastet tomme brannslukkingsapparater gjennom lufta rett mot politikolonnen som svarte med tåregass. Den var av den mildere varianten, men dog tåreframkallende med ettervirkninger av nyseanfall.

Min venn Giorgos, politisk aktiv i sin bydel i regjeringspartiet Syriza og skarpskodd fagforeningsmann, sier at denne aggressive atferden mot politiet oftest er hjulpet av provokatører som bidrar til å fyre opp stemninga blant de svartkledte. Politiet ble også angrep bakfra, av okkupantene som kom ut og kastet gjenstander fra den ærverdige universitetsportalen, men tilsynelatende ble det ikke foretatt arrestasjoner av de illsinte unge menn. Da demonstrasjonen mot gruveselskapet omsider kom  gang, gikk det først et eget tog med en flokk fra det gamle kommunistpartiet KKE og deretter et mye større tog med «oss andre», deriblant en parlamentsrepresentant for Syriza fra de omstride gruveområdet i Skouries. Dette symboliserer situasjonen i Hellas nå der folk demonstrerer for og mot samme sak, der partiene på venstresida er splittet til de grader at «gammelkommunistene» i KKE konsekvent nekter å støtte den nye Syriza-regjeringa under statsminister Alexis Tsipras. Uroen torsdag kveld er trolig bare en forsmak på hva slags kaos som vil oppstå hvis ikke den unge regjeringa kommer på offensiven i kampen mot EU-troikaens gjeldsinndrivere. Hvorvidt det var et uttrykk for regjeringas behov for å vise handlekraft,  skal være usagt. I alle fall: Fredag morgen ble universitetsokkupantene hentet ut, den tilsølte plassen reingjort og de svarte bannerne som prydet søyleinngangens takhvelving dagen før var fjernet.

Mens tida er i ferd med å løpe ut for Hellas overfor långivernes krav om tilbakebetaling, er det forholdsvis stille om Norges rolle i gjeldsdramaet. Men faktum er at den norske staten tjener big money på den greske krisa. Våren 2012 bidro den rødgrønne Stoltenberg-regjeringa med 52 milliarder kroner (ca 6 mrd euro) til det internasjonale pengefondet IMFs lånepakke. Den var på totalt € 58 mrd. (som bare er en del av den totale lånepakka som IMF og Eurogruppa til sammen har stilt til rådighet for gjeldslandene i EU). Norges andel av IMFs lånepakke er altså ca. 10 %, eller med andre ord et betydelig beløp som gjenspeiler Norges økonomiske posisjon internasjonalt. Av dette lånet får den norske stat en avkasting som gir betydelige uttelling. Det er ikke så enkelt å finne de eksakte tall. Men vi kan anta at renta Norge får er tilsvarende den pengefondet benytter. IMF har tjent € 2,5 mrd., eller tilsvarende ca. 22 milliarder kroner fram til nå, i følge nettstedet Tovima (http://www.tovima.gr/en/article/?aid=693538). Renta er på 3,6 %, langt høyere enn de 0,9 % som trengs for å dekke utgiftene ved lånet, skriver nettstedet.

Hvis vi da antar at dette rentenivået også gjelder Norgers andel, så har den norske stat tjent om lag to milliarder kroner i løpet av de 2-3 årene lånet har vært virksomt. Det svarer også til forholdstallet av IMFs totale avkastning på € 2,5 mrd (22 mrd. kr.), der Norge har en andel på ca 10 % av innskuddet i pakka. I tillegg til dette lånet er også Statens pensjonsfond utland (oljefondet) involvert i den greske kriseøkonomien. Ved inngangen av 2014 var oljefondets investering i gresk statsgjeld på i underkant av 100 millioner kroner. I tillegg har fondet investert 3,7 milliarder kroner i greske aksjeselskaper. Påskuddene for at Norge bør bidra til gjeldslette – om ikke total gjeldsslette – overfor Tsipras-regjeringa er derfor mange og tunge. Dette har da også deler av det politiske miljø gjort. Senterpartiet og SV har med ringe hell stilt spørsmål til finansminister Siv Jensen på Stortinget med henstilling om å ettergi gjeld til Hellas. Rett etter Syrizas valgseier i vinter foreslo Rødt-leder Bjørnar Moxnes å hjelpe Tsipras-regjeringa med å innfri valgløftet om å reforhandle Hellas’ utenlandsgjeld. Hans forslag til løsning er å tilby lån uten betingelser om budsjettkutt og privatisering, slik IMF som del av den i Hellas så forhatte EU-troikaen konsekvent gjør.

Mens krise og kaos på både gatene og i parlamentet truer Hellas i økende grad for hver uke som går fram mot store nedbetalingskrav i begynnelsen av mai, sitter det offisielle Norge og skuffer inn milliarder på det greske folkets uregjerlige krise.  Sånn opptrer en kynisk renteniststat som under henvisning til spillereglene skor seg på andres nød.

Something is very rotten in the state of Norway!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s