Syriza utfordrer EU-troikaens krisetyranni

Alex Tsipras

Takket være Alexis Tsipras´ balansekunst har Hellas nektet å bøye seg for Berlins trusler om «grexit». Med Syriza ved roret i Aten starter kampen mot markedsliberalistenes enveiskjørte sparetiltak.

Alexis Tsipras sto på talerstolen som var satt opp ved langsida av løpebanen på Atens enorme, nye olympiastadion og talte til oss deltakere på Alter summit-konferansen i juni 2013. Han snakket overbevisende som statsministerkandidat.  Kunnskapsrik og vennlig, veloverveid og balansert vekslet han mellom den myke retorikk på vegne av den hardt prøvde greske befolkning og den knyttede neven i været mot de europeiske folkenes fiender, de som har styrt EUs kriseprogrammer siden det første greske memorandum om gjeldsreduksjon i 2010. Hans knyttede neve rettet seg spesielt mot Troikaen, altså EU-kommisjonen, EUs sentralbank og det internasjonale pengefondet, IMF, som sammen har diktert betingelsene for å gi Helles nye lån for å betjene gammel gjeld slik at landet unngår konkurs.

Etter talen går jeg fram til første rekke der Tsipras sitter. Han reiser seg og håndhilser imøtekommende på utsendingen fra nord som takker for talen og ber om et intervju. Han henviser videre til en som tar seg av slike henvendelser. En betydelig mer stresset sekretær noterer navn og nummer, og hennes løfte om å komme tilbake til avtalen virker halvhjertet. Siden har presseoppbudet rundt mannen tetnet til. Nå er det slutt på de tider da til og med en blåøyd nordboer kan bane seg vei fram til Alexis Tsipras uten å bli stoppet av bryske livvakter.

Når Tsipras nå danner regjering i landet som gjennom fem år har blitt malt gjennom Troikaens kvern, er det ingen som bedre enn han sjøl vet hvilke prøver han vil bli satt på.  Han har sett hvilken makt EU-troikaen besitter når de stiller sine krav om privatisering av offentlige bedrifter, salg av statlige eiendommer, kutt i ansattes rettigheter, lønn og pensjon. Hans eget uttrykk for den ustoppelige kuren er EUs «waterboarding» av Hellas. Det er denne torturen han nå vil ha slutt på og som han har fått et bredt mandat fra det greske folk for å sette ut i livet. Og det til tross for åpne trusler foran valget fra både den konservative tyske forbundskansler Merkel og hennes sosialdemokratiske finansminister Schäuble om at et flertall for Syriza vil få de verste konsekvenser for grekernes forhold til EU. Men truslene prellet av det greske folk. Hva er det som gjør at Tsipras har klart dette mesterstykket?

Jeg tror det fins minst tre gode grunner: Det skyldes EUs egen krise som er mer dyptgripende enn de fleste til nå har villet innse, det skyldes et råttent og korrupt gresk system og – som en følge av dette – en politisk nyorientering som for mange unge betyr at en nekter å holde seg til gamle systempartier som bare har opptrådt som tro tjenere for rike greske oligarker og markedsliberalismens ideologer. Ut av denne kverna har også Syriza kommet, riktig nok med røtter tilbake til før krisa i 2008, men på mange måter formet i takt med Hellas’ race mot bunnen. Syriza ble formelt et parti en måned etter at jeg hilste på Tsipras. Men reelt er det en valgfront som rommer alt fra radikalere og kommunister til sosialdemokrater med overgang fra Pasok, det tidligere regjeringspartiet som  fikk under 5 % i valget. Når Tsipras har klart å styre denne skuta med mannskap som både er for og mot EU og euroen, sier det sitt om hans evner som skipper, men også om det greske folks vilje til å samles om noe nytt. Syriza kunne aldri ha vunnet et valg med ut-av-euro-paroler, noe det ikke er flertall for. Det er krisepolitikken dette handler om. Nå gjelder det å slå tilbake flere Troika-framstøt, reforhandle gjeldsbetingelser, prøve å sette i gang en nykeynesiansk omfordelingspolitikk som Syriza har programfestet, samt sette ut i livet løfter om letter i de fattiges liv som vil kreve politisk tryllekunst for å skaffe penger til.

Kall det gjerne sosialdemokratisk politikk, for dette er mer moderat enn det Pasok la i vei med etter oberstdiktaturets fall i 1974. Men nettopp her er vi ved EU-virkelighetens kjerne. For Troikaen har jo med få unntak klart å eliminere rommet for alternativer til krisepakkene med sosialdemokratisk vri. Disse partiene har stått last og brast med de blåeste blå i å kutte i folkenes velferd. Og alt de har oppnåd er en stagnerende deflasjonsøkonomi som minner skremmende om hva Japan har opplevd de siste 25 år. Nå får EU-kommisjonen motreaksjonen; sosialdemokrater svekkes i land etter land og nye venstrealternativer vokser fram i tomrommet, skapt av frustrerte fagorganiserte, utålmodige sosiale bevegelser og dyktige unge ledere. Podemos i Spania, Socialistische Partij i Nederland og for den saks skyld Enhedslisten i Danmark er alle uttrykk for den omforming av det politiske landskap som Syriza nå står i spissen for.

Det er Berlin, mer enn Brussel, Tsipras har rettet skytset mot. Det er Merkel som stiller betingelsene og den tyske EU-dominans som må bekjempes. Her har Syriza mange allierte som ser at krisepolitikken dreper vekst og kun tjener til å opprettholde tryggheten for tyske og franske bankinvestorer, mens det jevne folket betaler med fattigdom og ydmykelse. Tsipras’ reise krever årvåken manøvrering mellom talløse skjær. Det er høye odds for havari og konstant fare for mytteri. Uansett vil søndag 25. januar 2015 vil bli stående som en historisk dag.

Advertisements

6 thoughts on “Syriza utfordrer EU-troikaens krisetyranni

  1. Et skifte er bra – men å måtte være med i regierngen med et parti som står til høyre enn FrP er noe å svelge. Det er EU-motstanden som forener – jeg vet ikke om det er nok. Gjelden Hellas har opparbeidet seg må noen betale. Spørsmålet er jo hvem. Det blir interessant å se hva slags skattesystem som den nye regjeringen vil lansere. Skjerpes det mye rømmer redere og andre internasjonale selskaper – det er et dilemma.

    • Dear Halvor,
      as far as I can see the negotiations between the EU and Greece focus on a bridgeing loan that buys more time. There are ups and downs in assessing the possibility to come to a deal on this. Today the next crunch meeting is starting in Brussels. SYRIZA is not saying that ‘reforms’ are not neccessary – they are but not the ones the Troika wants. Apparantly measures must be taken to strenghten greek production, if you look at the data about greek GDP you know why: greek GDP has gone down again demonstrating that Troika-measures are useless.
      Greetings from Berlin
      Ulrich

  2. Det er vel riktigere å si at det er kampen mot Troikaens kutt-politikk som forener Syriza og Anel (Uavhengige grekere), Bjørn, enn «EU-motstanden», som du skriver. Grekerne er lei av «austerity» uten ende. Det er dette Tsipras har klart å utnytte på imponerende vis, men dessverre manglet to mandater i parlamentet for å sette ut i livet på egen kjøl. Da valget sto mellom To Potami (Elva) og Anel, oppfattet Syriza raskt sistnevnte som en mye mer stødig alliert i kampen mot ytterligere forgjelding. Det er dette som er den nye regjeringas fokus, og en rekke sosiale spørsmål som de to er uenige om vil måtte underordnes dette. Tilspørsmålet om hvem som skal betale regninga, så har Tsipras og co sagt det klart nok: Tyske og franske banker, og greske skattesnytende oligarker, framfor det jevne greske folk.

  3. Tilbaketråkk: Sjakk, men ikke matt | Res Publica

  4. Data released by the Hellenic Statistical Authority (ELSTAT) shows that Greece has slumped deeper into Deflation:
    Consumer prices fell by 2.8% in January, down from -2.6% in December, That’s the 23th consecutive month of falling prices.

    In January,

    Clothing and footwear prices fell by 2.9%
    Housing costs fell by 8.0%
    Transport costs fell by 6.9%

    source: http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/A0515/PressReleases/A0515_DKT87_DT_MM_01_2015_01_F_EN.pdf

    Although negotiations last night failed commentators think a deal is possible:

    1) Greece swallows some pride and asks for an extension OF THE CURRENT BAILOUT PROGRAME
    2) The deal gives Greece 4–6 months of financing. Syriza hold back on implementing some of their manifesto and continue to run a primary surplus.
    3)n the next few months a wide ranging deal is negotiated.
    4) Both sides have compromised.

    Interesting is that Moscovici had drafted a paper that was acceptable to Voroufakis which then was withdrwan by Dijsselblom who probably listened to his masters voice: Schäuble.
    Oh mei
    Ulrich

  5. Tilbaketråkk: Sjakk, men ikke matt | Res Publica AS

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s