We don’t need no education!

978x

En bærebjelke i norsk skole er en sentral arbeidstidsavtale som hindrer den enkelte skole i å forhandle fram sin egen arbeidstid. Lærerne er opprørte over angrepet på dette prinsippet, med god grunn.

Denne uka starter forhandlingene om ny tariffavtale mellom Kommunenes Sentralforbund (KS) og lærernes ulike fagforbund. KS har hatt høy sigarføring i vinter etter at den forrige avtalen utløp ved nyttår. Det kom til brudd mellom partene i samtalene som fulgte fordi lærernes forbund oppfattet utspillene til KS som en provokasjon. Dette har gitt et ytterst dårlig klima før de formelle forhandlingene starter. Noe av det som har styrket lærernes frykt for den harde KS-linja er det danske ”KS” som i fjor kjørte en tilsvarende sak som endte med lockout og total overkjøring av lærerne for å tvangsinnføre desentraliserte forhandlinger. KS har selvsagt ikke sagt at de vil benytte slike metoder, men i og med deres konfronterende taktikk, har mang en mistanke blitt vakt.

For lærerne er seg svært bevisst hva som står på spill: KS vil at arbeidstida for lærerne ikke lenger skal bestemmes sentralt, men at forhandlingene skal flyttes fra nasjonalt nivå og ned til den enkelte skole der rektor blir forhandlingsmotpart. De vil utvide lærernes arbeidsår fra nåværende 39 uker inntil 45 uker. I dag arbeider lærerne lengre arbeidsuker enn de fleste andre av oss i fast jobb, 43,25 timer i uka mot normalen 37,5. Som kompensasjon for dette får lærerne avspasering i deler av skoleåret. Alt dette vil KS nå endre. Dermed rokker de også ved noe av det mest sentrale ved det byggverket som det norske skoleverket utgjør.

I forrige måned hadde jeg en interpellasjon i Kristiansand bystyre der jeg stilte spørsmål til Høyres ordfører Arvid Grundekjøn om han syntes at norske kommuner er tjent med denne konfronterende holdning fra KS. Jeg spurte også om han mente at dette vil bygge opp under målsettingen om å skape en bedre skole, blant annet under henvisning til at selveste statsminister Erna Solberg under NHOs årskonferanse i år uttrykte bekymring for at de gode lærerne forsvinner ut av klasserommene.

Kristiansand har i følge ordføreren tilsluttet seg KS’ linje om at det vil være gunstig å flytte forhandlingsretten til den enkelte skole for å gi rektorene større makt over lærernes arbeidstid. Men i bystyredebatten unnlot han å gå inn i sakens realitet og argumenterte i stedet formelt ved å si at det ville være uriktig av bystyret å mene noe om dette før forhandlingene hadde startet. Ordfører Grundekjøn fikk følge av Arbeiderpartiets gruppeleder Mette Gundersen som for øvrig bekler vervet som nestleder i KS. Denne ”vanhellige alliansen” mellom H og Ap er ikke så overraskende som mange kanskje vil tenke. Som nestleder har Gundersen tilsluttet seg den nye politikken som KS under sin nye leder fra Høyre nå har flagget og som bærer umiskjennelig preg av den liberalistiske offensiven til vår nye regjering. I et intervju i Kommunal Rapport i februar hvor Mette Gundersen forsvarte det å la rektorene få økt styringsrett over arbeidstida til lærerne, bagatelliserte hun det angrepet på lærernes fagforeninger dette vil bety: ”Jeg har så stor tro på skoleeierne at jeg ikke tror de vil presse gjennom avtaler som lærerne er i mot.” Den naiviteten Gundersen her legger for dagen avslører at hun ikke forstår mye av de tunge mekanismer som virker i kampen om faglig innflytelse.

Hvis det skal være noen mening i å snakke om ”den norske modellen” så må det være her. En vesentlig del av grunnlaget for velferdsstaten, et likestilt arbeidsliv og kampen for en norsk enhetsskole ligger i arbeidstakernes posisjon. Lærerne ser med rette dette som et angrep på den frie forhandlingsretten. Lærernes faglige styrke og skolens avtaleverk har vært en viktig forutsetning for en kvalitativt god undervisning innenfor en stabil skolestruktur i Norge.KS’ nye linje gir et dårlig signal om hva slags dialog arbeidsgiverne ønsker med denne viktige yrkesgruppa. Det er kanskje det som har fått forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS til å antyde en taktisk retrett for å unngå den store bataljen i vår.

Inntil nå har læreravtalen med KS sørget for at kommuner med dårlig råd ikke kan kutte i budsjettene ved å pålegge lærerne mer undervisning og mindre tid til forberedelse og etterarbeid. Fjernes den, kan skoleledere utsettes for press for å spare penger som i sin tur kan svekke undervisningen. I en undersøkelse blant Utdanningsforbundets tillitsvalgte går det fram at seks av ti kommuner har foreslått kutt i skolebudsjettene i 2014. Fra vår egen by vet vi at skolesektoren er den som er hardest presset. Dagens avtale er allerede tilstrekkelig fleksibel med mulighet til lokale tilpassinger.

Pink Floyd rant meg i hau da jeg satte meg til tastaturet. Elevenes opprør mot lærerne i ”The Wall” har blitt snudd til lærernes opprør mot et KS på krigsstien for å splitte og svekke norsk skole: ”Hey, KS! Leave our teachers alone!” Hvis ikke kan det bli et ras av hard murstein over lærernes arbeidsgiverorganisasjon denne våren.

 

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s