Pinlige riksbetraktninger om Agder Teater

Agder teater

Statsviter Erling Dokk Holms mener at debatten om Agder Teater «hadde ikke skjedd i Bergen» og begrunner det med at «ingen ville vurdert å rive Grieghallen.»  Dette er et skikkelig bomskudd. Grieghallen, ferdigstilt i 1978, var et prisbelønt monumentalbygg da det åpnet og er stadig Bergens konserthus, høyst funksjonelt og tilpasset sitt bruksområde. Så hvorfor skulle noen finne på å rive det?

Dette er et urimelig argument for å bevare Agder Teater, et fraflyttet og overflødiggjort bygg med høyst diskutable arkitektoniske kvaliteter. Slike verdiløse godtkjøpsbetraktninger om byutviklingspolitikk vitner om ukunne – både her og der. I samme avisoppslag sier arkitektforbundsleder Kim Skaara at debatten om det forlatte teaterbygget «godt (kan) sammenlignes med debatten rundt Høyblokka i Oslo». Men den debatten dreier seg om selveste regjeringsbygget, et monument over modernismens inntog i Norge da det sto ferdig i 1959. Erling Viksjøs høyblokk var sånn sett revolusjonerende og epokegjørende, og er som Grieghallen fortsatt i bruk og tjener sitt formål. Arkitektene Ugland og Thorne som tegnet teateret, er for øvrig godt representert ved nabobygningene Caledonien og Fønix, to typiske eksempler på sin samtids byggeskikk.

Vi må, uansett periode, tørre å mene at noe har større og mindre gyldighet som arkitektur. Hvis ikke blir alt likegyldig. Nå har «brutalismen» blitt moteord i debatten, et begrep som ble innført for to tiår siden da Oslo kranglet om å rive de verste utslag av betongkassebygg i Vika og på Enerhaugen. Men debatten om det gamle teatret har snudd bevaringsbegrepet på vranga. Nå er det om å gjøre å bevare det «brutaleste av det brutalistiske». Men vi har mange bygg fra dette betongbyggeriets tiår, som den velformede Grim kirke (1970), det omdiskuterte Tinghuset (1975), det teglsteinskledte og vindusfattige nye biblioteket som erstattet den uerstattelige gamle jugend-bibba (1979) eller de to skolene på Gimlemoen fra første del av 70-tallet. Agder Teater er i så måte ikke noe enestående bygg fra epoken, selv om det har sine særtrekk, særlig i form av det påmonterte veggrelieffet av den fine kunstneren Henrik Finne.

I Arkitekturguide for Kristiansand (2002) skriver arkitekt Eileen Garmann Johnsen om nytt og gammelt i kvadraturen og framhever bl.a. Slottet og Haanesgården som to fine moderne bygg. «Samtidig må det være lov å hevde at det er svært mange eksempler på bygg som er meget likegyldige overfor både omgivelser og gateløp, og som svært pragmatisk søker å løse snevre oppgaver». Agder Teaters bygg fra 1978 må kunne sies å skulle løse en snever oppgave, ja, så snever at teaterhuset ikke en gang var i stand til å få inn de største kulissene fra Riksteatrets omreisende forestillinger. Og langt mindre huse alle de tilleggsfunksjoner som et teater krevde. Nå har de fått det meste på plass i Kilden.

Når ingen interessenter har meldt seg til å overta huset, må vi ta bladet fra munnen og si at det er uegnet for annet enn det det var bygget for. I det aktuelle kvartal ønsker byens planetat å legge til rette for en ny reguleringsplan. Her må vi nå konsentrere oss om å bevare Aladdin kino som et levende bygg med en blomstrende kulturaktivitet. Så må vi bruke resten av kreftene på å utvikle «teaterkvartalet» til å bli en del av en City-bydel som endelig kan få en tidsmessig utbygging der nytt tilpasses gammelt på dristig og nytenkende vis – i beste funksjonalistiske ånd.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s